Kathrine Jebsen Moore 
Det begynner å bli så mange av dem nå at jeg har mistet tellingen. Artikler som promoverer barnløshet, spesielt for kvinner, og fremhever fordelene ved å forbli barnløs. Barnløse er lykkeligere, har tid til alskens hobbyer, har bedre råd, rett og slett bedre livskvalitet, om vi skal tro på medier fra KK til NRK, til The Guardian og BBC samt amerikanske og andre internasjonale medier.
Her er noen eksempler på overskrifter jeg har funnet:
«I’ve chosen to be child-free: here is how I plan to build a life full of joy and meaning»
«I am child-free and happy. Why does that offend you?»
«Lykkelig barnløs selskapsløve»
«Du blir ikke lykkeligere av å få barn. Heller ikke når du blir gammel» Sistnevnte fant jeg i Forskning.no, og den var finansiert av OsloMet.
Det har pågått en stund nå, men nå går det knapt en dag uten at jeg ser overskrifter som dem jeg nevner ovenfor. Hos NRK finner vi artikkelen «Harris’ barnløse velgere», der en 31 år gammel kvinne forteller om hvordan hun gleder seg til å kutte egglederne, og under headingen «stolt og steril» kan vi lese at
«En mann kan liksom ta de valgene han vil og likevel være mann. Men en kvinne som velger bort barn, blir visst sett på som en trussel bare fordi hun ikke vil føde.
– Så det som skjer nå, at Kamala Harris er presidentkandidat, føles viktig. Det blir liksom slått fast en gang for alle hvilken rolle og betydning vi barnefrie kvinner har i USA.»
NRK velger som vanlig side når amerikansk politikk skal dekkes, og fungerer som Demokratenes talerør i Norge. Intet er nytt under solen. Og temaet er for lengst politisert. Å få barn er høyrevridd og egoistisk, og å avstå fra å få barn er den ultimate dydsposeringen: du signaliserer at du ikke vil bidra til global oppvarming ved å kreve flere ressurser, og signaliserer også at du avviser tradisjonelle verdier og kjønnsroller. Den barnløse kvinnen er blitt et slags symbol på den typiske Harris-velgeren, som holder frem Taylor Swift, den barnløse popsangeren, som sitt forbilde.
Barnløse kattedamer med miserable liv
JD Vance, Trumps visepresidentkandidat, tok bladet fra munnen da han omtalte den barnløse venstresiden og pekte på «barnløse kattedamer med miserable liv» i et intervju i 2021 med Tucker Carlson.
Vance har siden forsvart kommentarene, men sier han ikke kritiserer mennesker som ikke har barn, men det Demokratiske Parti for å være anti-barn og anti-familie, fortalte han Megyn Kelly.
«The substance of what I said, Megyn – I’m sorry, it’s true. I’m making an argument that our entire society has become sceptical and even hateful towards the idea of having kids.»
(Substansen i det jeg sa, Megyn – beklager, det er sant. Jeg argumenterer for at hele vårt samfunn har blitt skeptisk og hatefullt overfor ideen om å få barn)
Vance har rett. Essensen i medieoppslagene som omtaler barnløshet som noe positivt, er at barn er en byrde. De koster for mye, og fører til mer stress enn glede, og det refereres gjerne til en undersøkelse fra University of York: « stresset med bleieskift, matlaging og leketøyskaos er for mange foreldre større enn gleden over barnas første smil, skritt eller skoledag» skriver NRK under overskriften «Barn gjør deg ikke lykkelig.»
Hvite babyer verst?
Så har vi dem som tar skrittet enda lenger, og bruker rase som inngangsport: det er ikke babyer per se som er problemet, men hvite babyer:
«Believe it or not, upper middle class white lady, the purpose of being a woman is more than just having a McMansion and squirting babies into it. Women can — and should — seek fulfillment beyond the traditional roles of wife and mother. Your potential to contribute to society extends far beyond the walls of your home.
Why is it so hard for white women to break free from privilege and understand that?
Consider the environmental impact of another Timmy and Karen running around. Each new baby contributes to significant consumption of resources in an already overburdened planet. Our society is grappling with climate change, resource depletion, and environmental degradation. By choosing to have fewer children or none at all, you can reduce your carbon footprint and help create a more sustainable future for all of us.»
Å oppfordre hvite kvinner til å ikke få barn er selvsagt rasisme på sitt nedrigste, og om du hadde byttet ut «hvit» med «svart» hadde vedkommende som skrev dette fått merke konsekvensene.
Kritisk raseteori på speed er likevel nærmere kjernen i budskapet enn kose-artiklene om lykkelige, frivillig barnløse kvinner. For mens disse artiklene fremhever det positive rundt å ikke forplante seg, sier denne rett ut at (hvite) barn er en pest og en plage.
Lykkelige aborter?
Abortspørsmålet henger nøye sammen med «lykkelig og barnefri»- agendaen. Hvorfor er abort blitt såpass stor sak i den amerikanske valgkampen? Feminister og en samlet venstreside mener det handler om valgfrihet, mens høyresiden mener det handler om rettighetene til det ufødte liv. Hvorfor er Demokratene så opptatte av abort, når tallene i USA allerede er skyhøye, og har økt de siste årene til om lag en million i året? Dette til tross for at enkelte stater har innført restriksjoner og prevensjonsmidler er lette å få tak i. Abort blir ikke bare akseptert, men fremhevet som noe positivt. Enkelte stater i USA har abort frem til fødselen, og mener det er «health care.” Det handler ikke lenger om et vanskelig valg, men om et selvsagt et. Boken «Happy Abortions» av Erica Miller er dessverre ikke så marginal som den umiddelbart virker som – hos ACLU kan vi lese om 16 kvinner som var glade for å ha tatt livet av sitt ufødte barn.
Nå er amerikanske tilstander i abortspørsmålet heldigvis ikke kommet så langt i Norge, men hvorfor insisterer likevel regjeringen, med Arbeiderpartiet i spissen, på å høyne abortgrensen til 18 uker? Den nye abortloven som ser ut til å få flertall i Stortinget vil høyst sannsynlig kun føre til en ting: flere aborter, og derfor færre barn.
Erna Solberg ble gjort narr av for å si at norske kvinner burde føde flere barn, men hun hadde helt rett, for nordmenn er en utdøende rase. Om den demografiske trenden fortsetter, blir vi etterhvert helt borte.
I 2009 var fødselsraten i Norge 1,98 barn per kvinne. 14 år senere, i 2023, var tallet 1,40 barn per kvinne. Norge er blant landene der fødselsraten har falt mest, til tross for generøse ordninger for foreldre, men dette er en trend vi ser over hele Vesten. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på hvorfor det skjer.
Den triste sannheten er at intet samfunn noen gang har klart å snu lave fødselstall.
Paul Ehrlich og befolkningsbomben
Mens frivillig barnløshet er en av årsakene, er ufrivillig barnløshet fortsatt en faktor. Mange som ønsker barn, får dem ikke, av ulike årsaker. Om utvalget vil grave dypt nok til å finne disse årsakene, gjenstår å se. I mellomtiden fortsetter vi, som samfunn, å snakke ned barn og familieverdier, helt i takt med ideene til Karl Marx.
Når vi ser de samme typer artikler om frivillig barnløshet i alle hovedstrømsmedier i Vesten, er det ikke tilfeldig. De enkelte journalistene har kanskje ikke noen nøye uttenkt plan, men det er en agenda som startet med Paul Ehrlich og hans teorier om befolkningsvekst og som har fortsatt med feminismens inntog, og etterhvert med klimafanatismen, som også misliker barn. Det er trist å bivåne såkalte «fødselstreikere» som tror de gjør verdeen og klimaet en tjeneste ved å forbli barnløse, når man vet at mange som velger bort barn når de er unge, angrer seg senere i livet. Men som for å illustrere hvordan vår kultur har endret seg til å favorisere anti-barn-perspektivet, er det vanskelig å finne tall på dette, mens det er enkelt å finne artikler om hvor mange som angrer på at de fikk barn.
Ehrlich skrev The Population Bomb I 1968, og mente at verden ville kollapse under ukontrollert befolkningsøkning, og at millioner ville sulte ihjel. Hans malthusianske ideer har slått feil, tvert imot har menneskeheten tilpasset seg og funnet mer effective måter å leve og fø seg selv på.
Ekstremisten Ehrlich mente at vi kanskje måtte ty til drastiske metoder for å kontrollere befolkningsveksten, men Erhlich tok også feil her – befolkningen, hvertfall her i Vesten, krymper helt uten tvang. Innvandringen kan demme opp når det gjelder befolkningstall, men antallet etniske nordmenn minker stadig.
Som Jordan Peterson sier, er dette trist ikke bare for samfunnet, men også for individene det gjelder. «Hvorfor burde du få barn? Fordi du aldri vil få muligheten til å utvikle et mer meningsfullt forhold til et annet menneske,» sier han til Ben Shapiro (se lenke under).
Det moderne samfunn må gjenfinne respekten for morsrollen, sier han i YouTube-videoen «Women at 30.» «Det vil ikke bli noen mennesker uten barnet og moren. Det finnes knapt noe samfunn mer patologisk enn samfunn som devaluerer morsrollen.»
Den jobben har venstresiden tatt alvorlig, og med venstrevridde medier med på laget, har de lykkes i å gjøre anti-barn-agendaen til en vidtrekkende politisk sak. Det er en bokstavelig talt dehumaniserende og destruktiv ideologi. Hvis vi ikke vil avvikle oss selv, er det en ideologi vi må ta et oppgjør med.
