Universitetet i Stavanger (UiS) må kutte kostnadene med over 200 millioner kroner. Det vil gå ut over forskningen, studietilbudet og de ansatte.
– Jeg forstår usikkerheten til de ansatte, sier Klaus Mohn, rektor ved UiS, til Stavanger Aftenblad.
Han skriver i en gjestekommentar at universitetet ikke lenger kan unngå oppsigelser. Årsaken er regjeringens politikk.
UiS var først ute av alle høgskolene som plutselig ble erklært som universiteter. Det er nokså delte meninger om dette har vært særlig vellykket, men rektor Mohn er selvsagt fornøyd.
Nærare 2000 tilsette kan i dag by på meir enn 100 studieprogram til nærmare 12.000 studentar. På forskingssida er me fullt på høgd med dei beste i landet.
Mohn snakker om pågangsmot, et stadig jag etter kunnskap. Han nevner ikke hijabdama som opprettet en teltleir for Hamas på campus.
Han nevner ikke Anne Kalvig som ikke lenger orket å jobbe ved dette såkalte universitetet.
Me likar å tenke at UiS som eit internasjonalt universitet, medan regjeringa legg aukande vekt på nasjonale målsettingar.
Hvorfor skal universiteter finansiert av norske skattebetalere ha et internasjonalt fokus? Oxford ble ikke dannet for å hjelpe franskmennene, for å si det slik.
Innføring av studieavgift for utanlandsstudentar, strengare krav om norskopplæring for utanlandske tilsette og prioritering av utdanningstilbod i distrikta er eksempel på denne dreiinga.
Vil Mohn heller at alle andre skal finansiere studentene fra Kina eller Ghana? Alle norske studenter som studerer utenlands må ta regningen selv, med støtte fra andre norske skattebetalere.
Ansatte ved UiS er forståelig nok bekymret. De frykter å miste levebrødet.
– Og det forstår jeg, men de aller fleste skal beholde jobben, forsikrer Mohn.
– Omstillingen er en langvarig prosess. I løpet av høsten vil vi vite litt mer.
Problemene er trolig størst i det som fortsatt kalles humanoria. Hvem trenger egentlig en kjønnsforsker? Hvor kan en som foreleser i digitale jazzstudier finne seg en annen jobb? Leter noen etter en med master i European Master in Migration and Intercultural Relations (EMMIR)?
Hvis man har en master i energi, miljø og samfunn, hvor man lærer å forstå hvordan samfunnet påvirkes av utfordringer innen nye energisystemer, så er det sikkert noen statlige subsidier man kan grabbe til seg.
Klimaendringer, grønn omstilling, tap av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling har behov for dyktige samfunnsvitere som forstår energiutfordringene.
Hva med de som er utdannet i skolefritidspedagogikk? Skal pedagogikk brukes mot barna, selv når de har fri fra skolen? Hva med å overlate dette til foreldre, korpsledere og fotballtrenere?
Det dreier seg selvsagt om SFO (Skolefritidsordningen). Mine barn gikk noen år på FFO (Fotballfritidsordningen). De hadde flotte ledere fra fotballklubben som tok vare på dem, helt uten en bachelorgrad, men med masse omsorg for de små.
– Jeg vil ikke utelukke at omfanget på studietilbudet vårt kan bli noe mindre raust, sier Mohn.
Når man leser hva UiS tilbyr av merkelige studier, så er det liten tvil om at rausheten kan begrenses nokså kraftig, uten at Norge vil tape noe som helst.
Man tilbyr blant annet en bachelor i «Toll, vareførsel og grensekontroll». Hvorfor ikke en lærlingplass?
Universitetssyken ødelegger akademia. Absolutt alle skal ha en grad, men få lærer noe særlig. Slik dreper man den sunne fornuft og evnen til å tenke selv.
Jeg har sagt dette før, men det tåler en gjentagelse: Flere av de smarteste menneskene jeg har møtt i mitt liv har hatt helt vanlige jobber. Servitører, kokker, konduktører. De aller smarteste møtte jeg på Luftforsvarets flygeskole.
Selvsagt har jeg møtt oppegående akademikere også. Men evnen til å tenke selv er i gjennomsnitt lavere blant de som studerer sosionomi, sosiologi og andre tullefag.
Men nå må jeg avslutte. Jeg skal på forelesning i mitt viktige fag: Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i utøvende og skapende kunstfag. Snart er jeg en kvalifisert dansepedagog.