Over en halv million belarusere har siden 2020 flyktet fra undertrykkelse i hjemlandet. Dissidenter forteller at forfølgelsen fra regimet fortsetter utenfor landets grenser.

28 år gamle Dziana Maiseyenka ble arrestert uten forvarsel da hun krysset grensen fra Armenia til Georgia, der hun hadde søkt tilflukt for et år siden for å unnslippe det hun kaller «marerittet hjemme» i Belarus.

Hun ble fortalt at myndighetene i Minsk hadde utstedt en internasjonal arrestordre mot henne, der anklagen lød på «organisering av masseuroligheter».

Hun visste godt hva en retur til Belarus ville bety: Hennes egen far ble fengslet i nærmere tre år etter å ha blitt anklaget det samme som hun ble anklaget for. Da han ble løslatt i fjor, ble han raskt arrestert igjen.

Samtidig som president Aleksandr Lukasjenko går for sin sjuende periode i neste års valg, forteller opposisjonsledere i eksil at han øker presset mot dem. Målet hans ser ut til å være å unngå en gjentakelse av masseprotestene som brøt ut etter valget i 2020.

Svetlana Tikhanovskaja, som var Lukasjenkos viktigste utfordrer i 2020, sier regimet i Belarus har startet en systematisk kampanje. Selv klarte hun å flykte til Litauen dagen etter valget.

– I forkant av valget i 2025 vil undertrykkelsen av belarusere i utlandet mest sannsynlig bare forsterkes ettersom regimet prøver å skremme dem som krever økte internasjonale sanksjoner og at Lukasjenko ikke skal anerkjennes, sier hun i et intervju med nyhetsbyrået AP.

Tikhanovskaja forteller at kontoret hennes mottar hundrevis av forespørsler i måneden fra belarusere i utlandet som sier at det er opprettet straffesaker mot dem i hjemlandet. Krav om utlevering gjelder minst 15 land. Andre klager på at identitetsdokumentene deres er blitt gjort ugyldige eller at slektninger hjemme har kommet under press.

Pavel Latushka, en kjent opposisjonsleder som i dag er bosatt i Polen, sier at han har mottatt trusler og at nettstedet hans utsettes for nettangrep som han mener myndighetene i Belarus står bak. Polske myndigheter etterforsker disse sakene.

Den belarusiske sprinteren Krystsina Tsimanouskaja, som søkte politisk asyl i Polen for tre år siden, forteller også at hun har fått truende beskjeder.

– En av meldingene lød at jeg ville få revet opp magen dersom jeg gikk ut, forteller hun.

Hun sier også at hun en periode ble forfulgt av to menn i gatene rundt leiligheten sin. Forfølgelsen tok først slutt da hun meldte det til polsk politi.

Pavel Sapelka, som jobber for menneskerettsorganisasjonen Viasna, forteller at Hviterusslands etterretningstjeneste infiltrerer miljøet til belarusere i utlandet, at de organiserer overvåking og tar video av protestaksjoner, og at de har innledet hundrevis av straffesaker i Belarus.

– Myndighetene i Minsk har begynt å kreve et stort antall utleveringer av belarusere i utlandet. Logikken her er veldig enkel – selv om de bare klarer å få utlevert noen få, vil alle bli redde, sier han.

I august ble to demokratiaktivister deportert fra Sverige etter å ha blitt nektet politisk asyl der.

Moren og sønnen, som hadde deltatt i protestene i Belarus, ble ført av svenske myndigheter til grensen mellom Litauen og Belarus og overlevert til belarusiske grensevakter. Sønnen ble umiddelbart arrestert ved grensen.

– Belarusere trenger europeisk solidaritet, ikke i ord, men i handling, understreker Zmitser Vaserman, som representerer en belarusisk eksilgruppe i Sverige.

Han be om europeisk, midlertidig utsettelse av alle deportasjoner av belarusiske borgere som er politisk forfulgt.

For å beskytte interessene til belarusere i utlandet har opposisjonen opprettet «folkeambassader» i 24 land, inkludert i EUs medlemsland, Storbritannia, Canada, Australia og Brasil.

Belarusiske myndigheter har svart med å erklære disse «folkets ambassader» for å være ekstremistiske grupper. Alle som samarbeider med dem, risikerer straff på inntil sju års fengsel og inndragning av eiendom.

Tikhanovskaja forteller at mange belarusere som vender hjem, opplever å bli arrestert ved grensen. Flere leser inn «bekjennelser» på video, som man antar de er tvunget til.

Katsiaryna Mendryk, som studerte ved Universitetet i Warszawa, ble arrestert i august. I en angivelig tilståelse tatt opp på video, sa hun at hun angret på at hun hadde deltatt i ekstremistiske aktiviteter. Rettssaken mot henne starter denne måneden, og hun risikerer opptil sju års fengsel.

Maiseyenka, kvinnen som ble arrestert ved grensen mellom Georgia og Armenia, tilbrakte fem dager i uvisshet, før hun kunne vende tilbake til den georgiske hovedstaden Tbilisi. Tikhanovskajas kontor hadde grepet inn på hennes vegne, og Armenia bestemte seg for ikke å utlevere henne.

Maiseyenka mener hun er «et heldig unntak, men at hun med gru innser hvor farlig det er å være belaruser.»

– Skjebnen til enhver fra Belarus kan plutselig henge i en tynn tråd. En belaruser hvor som helst i verden må være forberedt på ubehagelige overraskelser, understreker hun.

I kjølvannet av massedemonstrasjonene mot Lukasjenkos regime ble anslagsvis 35.000 mennesker pågrepet, og forfølgelsen og arrestasjonene har bare fortsatt i årene etter.

Mange av de arresterte er også blitt kraftig mishandlet, ifølge menneskerettighetsgruppen Viasna. Grunnleggeren av gruppen, Ales Bjaljatski, som var en av fredsprisvinnerne i 2022, er blant de fengslede.

President Lukasjenko benåder med ujevne mellomrom enkelte fanger. I forrige måned benådet han 30 fanger som sonet dommer etter å ha demonstrert mot regimet. De fleste er foreldre av små barn, og benådningen er ifølge presidentens kontor ment som en humanitær gest overfor dem det gjelder.