I en tid der globale kriser og teknologiske omveltninger setter spørsmål ved vår fremtid, har tenkere som Yuval Noah Harari, og aktører som Klaus Schwab (World Economic Forum) og George Soros (Open Society Foundations), blitt fremtredende stemmer.

De fremmer ideer om globalt samarbeid, teknologisk fremskritt og sosiale reformer, og peker på nødvendigheten av drastiske tiltak for å håndtere alt fra klimakrisen til økonomisk ulikhet.

Men mens mange av deres ideer kan virke fornuftige på papiret, har de også blitt mål for kraftig kritikk, særlig fra ytre høyre. Denne kritikken blir ofte avfeid som konspirasjonsteorier, men det er faktisk aspekter av den som fortjener oppmerksomhet – ikke nødvendigvis fordi den er riktig, men fordi den peker på reelle farer i den globalistiske tankegangen som disse figurene fronter.

Hararis framtidsscenario: Menneskets autonomi i fare

Yuval Noah Harari, kjent for sin spekulasjon om menneskets utvikling fra Homo sapiens til Homo Deus, advarer oss om en fremtid hvor teknologi og algoritmer kan ta over menneskelige valg.

Han frykter at AI og Big Data vil forstå oss bedre enn vi forstår oss selv, og at vi derfor risikerer å miste vår frie vilje. Harari har utvilsomt rett i at teknologisk utvikling kan bringe store utfordringer for menneskets autonomi. Men når han begynner å spekulere på en verden der vi som individer i praksis ikke har kontroll over egne liv, gir han også drivstoff til de mest ekstreme skeptikerne.

Det er ikke uten grunn at deler av den ytre høyrefløyen ser Hararis visjon som et skremmebilde. Han beskriver en verden der makt over menneskelige valg konsentreres hos noen få teknologiaktører.

For mange virker dette som en slags dystopi der individet mister betydningen. Selv om dette i stor grad er spekulasjon fra Hararis side, er frykten for en slik utvikling langt fra urimelig. Det er noe vi må ta på alvor – og kritikken fra høyresiden her peker på en reell risiko ved den raske teknologiske utviklingen.

Schwab og «The Great Reset» – en toppstyrt verden

Klaus Schwab, med sin «Great Reset»-visjon, vil bruke pandemien som en mulighet til å reorganisere økonomien og gjøre den mer bærekraftig og rettferdig. Schwab snakker om en grønn økonomi, globalt samarbeid og en digital fremtid der teknologien integreres i alle aspekter av samfunnet.

På overflaten virker dette som gode ideer, spesielt når vi ser behovet for bærekraftig utvikling og tilpasning til teknologiske realiteter. Men det er en alvorlig fare ved Schwabs sentraliserte tilnærming.

The Great Reset: «Lockdowns» forbedrer byene våre

Schwab foreslår en storstilt omstrukturering av verden, der nasjoner og selskaper skal samarbeide om å bygge en «bedre» fremtid. Problemet med dette er at det ikke nødvendigvis tar hensyn til de kulturelle og nasjonale forskjellene som gjør menneskelige samfunn dynamiske og tilpasningsdyktige.

«One size fits all»-tilnærmingen som Schwab foreslår, kan virke som en oppskrift for stagnasjon. Når alt sentraliseres, forsvinner muligheten for ulike samfunn til å eksperimentere med løsninger tilpasset sine behov. Mangfoldet som har vært drivkraften bak menneskets evolusjon – både biologisk og samfunnsmessig – risikerer å bli erstattet av en uniform global struktur.

Dette er nettopp den typen sentralisering som den ytre høyresiden frykter, og her har de en legitim bekymring. En globalistisk enhetlig styring kan virke fristende for å løse verdens utfordringer, men det vi risikerer er at feilslåtte ideer på toppen vil ha katastrofale konsekvenser over hele verden. Nasjonale grenser, kulturelle forskjeller og desentralisering er viktige «diker» som beskytter oss mot dårlig politikk og uforutsette konsekvenser.

Soros og globalismen – sosiale reformer uten sikkerhetsventiler

George Soros, gjennom sin Open Society Foundations, har lenge vært en forkjemper for globalt samarbeid, liberale verdier og demokrati. Men Soros har også blitt et symbol for den ytre høyresidens frykt for globalisme. Soros representerer en visjon der nasjonal suverenitet ofte viker for globale løsninger, og hvor vestlige liberale verdier settes på en pidestall som den universelle modellen for alle samfunn. Dette skaper konflikter, spesielt i land hvor tradisjonelle verdier står sterkt, og nasjonal identitet er viktig.

Soros’ forsøk på å fremme demokrati og åpenhet er utvilsomt drevet av gode hensikter, men problemet oppstår når slike prosjekter ignorerer de lokale kontekstene. Hans globale visjon har en tendens til å fremme en form for kulturell imperialisme, der ideen om det åpne samfunn presses på samfunn som ikke nødvendigvis ønsker eller trenger det. Dette skaper en naturlig motreaksjon, særlig fra nasjonalistiske og konservative miljøer, som ser dette som en trussel mot nasjonal identitet og selvbestemmelse. Igjen, den ytre høyre har et poeng – selv om de ofte uttrykker det på måter som gjør at det høres ut som ren paranoia.

Hvorfor vi bør lytte til det ytre høyre, selv om vi ikke gir dem rett

Selv om deler av den ytre høyrefløyen ofte fremstår som konspiratorisk og ekstrem, er det viktig å anerkjenne at de i sin kritikk av Schwab, Harari og Soros peker på reelle problemer med den globalistiske agendaen. Vi trenger ikke å akseptere deres løsninger – ofte preget av isolasjonisme, frykt og militaristisk retorikk – men vi må ta deres bekymringer på alvor.

Den største utfordringen i vår tid er å balansere nødvendigheten av internasjonalt samarbeid med beskyttelsen av nasjonal autonomi og individuell frihet.

Hvis vi ignorerer fornuftige innvendinger mot den globalistiske tankegangen, risikerer vi å skyve fornuftige kritikere i retning av ekstreme grupperinger. I stedet bør vi anerkjenne at desentralisering, nasjonale grenser og kulturelt mangfold fungerer som en buffer mot potensielle feilgrep i global politikk.

Soros og Schwab representerer en visjon om et fremtidig globalt samarbeid, men uten de nødvendige sikkerhetsventilene som flerpartisystemer og nasjonal autonomi gir oss, kan selv de beste intensjoner ende katastrofalt. Den ytre høyres skepsis, særlig når det gjelder sentralstyring, bør ikke avfeies helt. De stiller de riktige spørsmålene – om ikke alltid på den mest konstruktive måten.

I stedet for å avvise all kritikk fra ytre høyre, bør vi bruke deres mest berettigede bekymringer til å finjustere de løsningene vi fremmer. Globalt samarbeid kan være nødvendig, men det må være basert på lokal forankring, nasjonale sikkerhetsventiler og respekt for det mangfoldet som gjør oss sterke.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.