Muslimer ber under Eid al-Fitr (slutten på ramadan) i bydelen Malpassé i Marseille den 10. april 2024. Foto: Daniel Cole / AP / NTB.

Benjamin Franklin sies å være opphavsmannen til uttrykket «i livet er ingenting uunngåelig, bortsett fra døden og skatt». For en kardinal som nå er kandidat til å bli pave, er islamiseringen av Europa også uunngåelig.

Jeg møtte en gang kardinal Christoph Schönborn, jeg tror det var i 2004. Vi var på Rimini-møtet, og jeg fikk anledning til å snakke med ham i en time. Vi snakket om relativismen, Europa og den kulturelle krisen. Han var en dannet kardinal og klar over den splittelsen vi opplevde, som på den tiden bare så vidt hadde begynt – en kirkens mann med fyrstelige manerer (han er en østerriksk adelsmann).

Derfor ble jeg overrasket over det Schönborn – erkebiskop av Wien, tidligere elev av Joseph Ratzinger og i dag en av de kardinalene som beundres mest av den regjerende paven – nylig har sagt til et fransk tidsskrift: Han mener at i møte med islams vekst i mange historisk kristne nasjoner bør man se på Europas tilbakegang som «uunngåelig».

«Vi må akseptere Europas tilbakegang, det er en ubestridelig kontinental bevegelse», sier Schönborn til Famille Chrétienne. «Om 20 år vil den europeiske befolkningen ikke være den samme som i dag, og den er ikke den samme som for 50 år siden. Dette er uunngåelig på grunn av de synkende fødselstallene i Europa, innvandringen og den økende tilstedeværelsen av islam».

Kardinal Christoph Schoenborn i Vatikanet. Foto: Andrew Medichini / AP / NTB.

Hva betyr «uunngåelig»?

Islam kan erobre Frankrike, Belgia, Sverige, England», sa Ayaan Hirsi Ali i uken som gikk (jeg anbefaler alle å lytte nøye til hva hun sier, det gir en frysninger). Den tidligere sjefen for Tysklands innenlandske etterretningstjeneste, Hans-Georg Maaßen, har advart om at «europeerne vil bukke under for islam». Og den berømte spanske romanforfatteren Arturo Pérez-Reverte spør: «Vil jeg leve lenge nok til å se Europa bli forvandlet til et islamsk kontinent?»

Men hvis Schönborn sier det, hva skal man med Den katolske kirken, som i sin historiske, offentlige og kulturelle dimensjon til og med forsvares av mange ikke-troende? Har Schönborn en forutanelse om en pågående soumission (underkastelse)? Eller er det en indirekte aksept av forslaget fra den berømte tyske arkitekten Joachim Reinig, som til den katolske avisen Tagespost har sagt at for å integrere islam i Europa må kirker rives og erstattes med «mer synlige moskeer»?

Jeg ble overrasket over all defaitismen om Europa mens paven var opptatt med «interreligiøs dialog» i Indonesia (et 90 prosent islamsk land og på ingen måte et symbol på «harmoni»), fordi tonen i Schönborns tidligere intervju med Der Standard var en helt annen: «Ta en titt på skolene i Wien, og du vil se hvordan den demografiske utviklingen for kristne og muslimske barn er forskjellig. Dette er et alvorlig tema. Det mangler ikke på islamske røster som sier at Europa er moden frukt for islam». Og for en skandale den uttalelsen hadde avfødt.

Selvfølgelig skyldes Schönborns ekstreme realisme situasjonen i byen hans. Kronen Zeitung har offentliggjort tall som gjør inntrykk: «I 2046 vil hver tredje wiener være muslim».

«Følelsen av å bli fratatt sin eiendom», som var jødenes triste privilegium frem til forrige århundre, har spredt seg til hele Europa.

Men å si at Europa er en «moden frukt» er ikke det samme som å fastslå at vi europeere må akseptere islamisering og tilbakegang som «uunngåelig».

Vi bør lytte til kardinal Robert Sarah, som har skrevet: «Islamismen er en uhyrlig fanatisme som må bekjempes med styrke og besluttsomhet. Den vil ikke stoppe sin krig. Vi afrikanere vet dessverre dette altfor godt. Barbarene er alltid fredens fiender. Vesten må forstå dette».

Vi bør lytte til Mosab Hassan Youssef, den palestinske sønnen til en av grunnleggerne av Hamas, som har sagt: «Islamismen er et globalt fenomen som er på fremmarsj skjult under en offermentalitet som invaderer Europa, og som det vil bli svært vanskelig å bli kvitt. Personlig ønsker jeg at Europa skal gjøre motstand.

«Motstå» er noe helt annet enn «uunngåelig».

Selv Joseph Ratzinger sa det så langt tilbake som i 1990, som Conrad Black forteller i sin selvbiografi: «Kardinal Gerald Emmett Carter tok meg med på middag med kardinal Ratzinger på et besøk i hans hjem i 1990. Bare vi tre og kardinal Carters sekretær var til stede. Ratzinger beklaget ‘Europas langsomme selvmord’: befolkningen ble eldre og mindre, og de ufødte ble erstattet av uassimilerte innvandrere.»

Paven ble derfor begravd levende til ropet «Je suis le Mufti».

Men det var kirken til kardinal Carlo Caffarra, erkebiskopen av Bologna, som snakket om «en utfordring av vår sivilisasjon som har som mål å islamisere Europa». Og til misjonæren Piero Gheddo, som mente at «islam før eller senere vil erobre majoriteten i Europa». Og til Tsjekkias primas, Miloslav Vlk, som mente at «hvis de kristne ikke våkner opp, kan livet i Europa bli islamisert».

Men etter Regensburg ble det for Den katolske kirken bare en rekke lammelser og selvbebreidelser, noe som i Revue des Deux Mondes fikk den arabisk-muslimske forfatteren Boualem Sansal til å snakke om en «selvmordsholdning i en kontekst preget av den svimlende ekspansjonen til en arrogant, ekskluderende og radikal islam. Det er som å leve ved foten av en vulkan uten å innse at den er i ferd med å gå i utbrudd».

Selv kardinal Reinhard Marx – Tysklands høyeste katolske prelat og en av pave Frans’ betrodde menn – har bedt om en «pause» i dialogen med muslimer. Marx sier at han «ikke kan føre en dialog med representanter for en religion som rettferdiggjør massemord». «En religion som krever utryddelse av den jødiske staten, gjør seg selv til en del av problemet og må stoppes», sier kardinalen. «Når en religion støtter grupper som Hamas, blir den en del av problemet. Da kan jeg bare si: Nok av denne religionen!» Stoppt diese Religion!

Og hvis Vatikanet anser Europas fall som «uunngåelig», hvorfor skal den politiske klassen da stå imot?

Det kan vi se av det som skjer i disse dager i Metz i Alsace, hjertet av det gamle Europa.

For tre år siden ble grunnsteinen lagt for et prosjekt med en gigantisk bygning på 5649 kvadratmeter på en 11.843 kvadratmeter stor tomt, utstyrt med et innvandringsmuseum og et institutt for den arabiske verden, med en 34 meter høy minaret som kan romme 1500 muslimer i én bønn. Det blir den (nye) «største moskeen i Europa».

Nå har kommunestyret i Metz vedtatt å bevilge 490.000 euro til byggingen av den store moskeen.

🇫🇷🕌 FLASH | La ville de Metz va participer au financement de la construction de la future Grande Mosquée à hauteur de 490.000 euros. pic.twitter.com/QvrvSlyaUC

— Cerfia (@CerfiaFR) July 16, 2024

I mellomtiden er presteseminaret i Metz blitt stengt og klokkene i Sainte Ruffine-kirken blitt brakt til taushet av sekulære myndigheter, mens en kirke fra 1700-tallet, som ble vanhelliget under den franske revolusjonen og deretter vigslet på nytt, er havnet på markedet for en million euro. I mellomtiden gikk en gruppe unge tyrkere inn i katedralen i Metz under en Bach-konsert og ropte «Allahu Akbar».

Da den ghanesiske kardinalen Peter Turkson, som president for Det pavelige råd for rettferdighet og fred, viste synodefedrene som var samlet i Vatikanet, en syv minutter lang video om islams vekst i Europa, ble kardinalen beskyldt for «islamofobi» og «hat mot islam».

Jeg vil ikke spekulere i håpets teologiske dyd, men i den nåværende situasjonen bør Kirkens prioritet være spørsmålet om fornuft og sannhet. Og i møte med den totalitære islamske erobringslysten, vestlig woke-mentalitet og den islamske propagandaen er det selvmord å vende det andre kinnet til. Da vil undergangen være «uunngåelig». Europas død.

Opprinnelig publisert på artikkelforfatterens Substack.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.