Document har tidligere skrevet om hvordan krigen i Ukraina antyder at stridsvognene er i ferd med å møte sitt Agincourt.

I den moderniserte krigføringen vi ser i Ukraina, er det både billigere og mindre risiko for tap av egne soldaters liv å bruke andre våpen, da særlig droner. Vi er derfor på vei inn i en ny tidsalder for krig, som Document beskrev slik en måned etter at russerne invaderte Ukraina.

Dronenes tidsalder

Selv om stridsvogner hjalp Ukraina med å rykke inn i Russland, er hæren i ferd med å revurdere hvordan de kraftige kjøretøyene lages og brukes, etter å ha blitt ydmyket i kamp i nyere tid, skriver Wall Street Journal.

Stridsvogner var kongen på slagmarken så sent som under Irak-krigen. Men utbredelsen av droner i Ukraina har ført til at de store, støyende kjøretøyene kan oppdages og angripes i løpet av minutter. Avanserte vestlige stridsvogner har derfor bare i liten grad blitt brukt i kampen de var ment å forme, og mange av dem som har blitt satt inn i striden, har blitt skadet, ødelagt eller tatt av fienden.

Hæren i ulike land har forsøkt å utstyre stridsvognene med teknologi som gjør dem i stand til å oppdage og beskytte seg mot droner, samtidig som de utforsker designendringer for å gjøre de pansrede kjøretøyene mer manøvrerbare. Taktikken på slagmarken er allerede i ferd med å endre seg, og erfaringene fra Ukraina blir integrert i treningen.

– På kort sikt må vi absolutt gjøre noen justeringer for å opprettholde overlevelsesevnen til våre pansrede formasjoner, sier general James Rainey.

Han leder U.S. Army Futures Command, som ser på hvordan hæren kan utstyres og transformeres.

Flere tegn viser hvordan droner er i ferd med å omforme krigføringen. Å tilpasse stridsvogner til dronetiden er svært viktig for at vestlige hærer, som har utformet planer hvor stridsvogner er i hjertet av sin landstrategi.

Forsvaret i Norge har nylig skrevet under en innkjøpsavtale for nye stridsvogner, mens det vi egentlig har et skrikende behov for, er bedre logistikk, bedre luftvern og en enorm økning av antallet infanterister. Men stridsvogner er ikke nødvendigvis historie, de har tilpasset seg nye motstandere før, inkludert fly og panservernmissiler.

Problemet er tid: Det tar tid å endre stridsvognene, og med nedsatte kommisjoner og rådgivende grupper blir tiden kastet bort uten effekt.

De siste ukene har stridsvogner hjulpet ukrainske styrker med å feie gjennom Kursk-regionen i Russland, et område der et meget avgjørende slag under andre verdenskrig fant sted i 1943.

Ukrainas bruk av stridsvogner viser hvordan et militært kjøretøy som den britiske hæren først lanserte i 1916, fortsatt har en rolle i hurtige manøvrer, selv om Kiev-styrkene i dette tilfellet ble møtt av lett bevæpnede vernepliktige med lite dronedekning.

I store deler av krigen har ukrainske styrker utstyrt med de beste vestlige stridsvognene blitt satt ut av spill i løpet av få timer.

Da mannskapene fra Ukrainas 47. mekaniserte brigade i fjor fikk beskjed om at de ville motta en Abrams-stridsvogn, håpet de at den amerikanske maskinen ville gjøre det mulig for dem å endelig punktere de russiske linjene.

Men dét har ikke skjedd. Av de 31 Abrams-stridsvognene USA har sendt til Ukraina, har seks blitt ødelagt. Disse stridsvognene koster 10 millioner dollar per stykk.

– Så snart du kommer ut på veien, ser en drone deg, og så blir du truffet av artilleri, miner, panservernraketter, droner og styrte luftbomber, sier den ukrainske føreren av en Abrams som har kallesignalet Smilik.

I tillegg har 12 av 18 nyere tyskproduserte Leopard-er blitt ødelagt eller skadet.

I begynnelsen av krigen skjulte kommandantene ofte stridsvognene og andre pansrede kjøretøy ved å grave skyttergraver og kamuflere dem. Deretter kom de frem for å skyte på fienden når de kom innen rekkevidde.

– Nå blir alt overvåket, så du kan ikke engang grave et hull for å gjemme deg, sier Lubomyr Stakhiv, en underordnet sersjant i en annen brigade.

Nå jobber mannskapene på stridsvognene kun for å skjule seg for fienden. Dette er ikke særlig effektivt på slagmarken. Nettopp stridsvognenes størrelse gjør dem til enkle mål for droner og andre angrep fra lufta.

– Du kan ikke forlate stridsvogner i det åpne området så mye som et øyeblikk. Når bevegelsen stopper, må du være under trærne, du må finne dekning, sier oberst Juhana Skyttä, sjef for Finlands panserbrigade.

I USA jobbes det hardt med å forsøke og gjøre stridsvogner lettere og mer bevegelige. Til en viss grad har U.S. Army klart dette, men ikke i stor nok grad til å løse problemene.

Det arbeides også med å gjøre stridsvogner vanskeligere å oppdage, fra å endre hvordan de males til å redusere deres elektroniske signaturer, sier Doug Bush, den amerikanske hærens assisterende sekretær for anskaffelser, logistikk og teknologi.

Svenske Saab opplever stor interesse for et kamuflasjenett de tilbyr som gjør det vanskeligere å se og oppdage stridsvogner.

USA og deres allierte utruster også mange av sine stridsvogner med nye mottiltak, blant annet et israelsk system kalt Iron Fist, som skyter ut små eksplosiver når det oppdager luftbårne trusler.

Men flere ledende offiserer i den amerikanske hæren sier at militæret er for tungt investert i stridsvogner. U.S. Marine Corps ga opp sine stridsvogner i aktiv tjeneste for fire år siden for å bedre styrkenes smidighet. Også andre land har redusert antallet stridsvogner.

Norge besluttet i fjor å redusere antallet i bestillingen av Leopard-er og i stedet investere i missilforsvarssystemer, noe mange argumenterte for allerede før forsvarssjefen bestemte seg for å bestille nye stridsvogner.

Til tross for stridsvognens sårbarheter sier U.S. Army at de fortsatt har en viktig rolle å spille.

I konflikter der motstanderne har pansrede kjøretøy, vil USA trenge stridsvogner for å levere «sjokkeffekten for å trenge gjennom og konsolidere seg raskt», sier generalløytnant Kevin Admiral, som har kommandoen over hærens III. panserkorps i Fort Cavazos i Texas.

Dermed vil vi trolig nok en gang oppleve at de stolte kavaleristene rir inn i sin egen undergang, akkurat som de franske ridderne gjorde under det berømte slaget ved Agincourt for litt over 600 år siden, på Saint Crispin’s Day 25. oktober 1415.

We few, we happy few, we band of brothers;
For he to-day that sheds his blood with me
Shall be my brother; be he ne’er so vile,

This day shall gentle his condition:
And gentlemen in England now a-bed
Shall think themselves accursed they were not here,

And hold their manhoods cheap whiles any speaks
That fought with us upon Saint Crispin’s day.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.