Kari Nessa Nordtun legger fram stortings­melding om grunn­skolen i Oslo den 13 september 2024. Foto: Lise Åserud / NTB.

Den norske skolen har vært for «stille­sittende og teoritung», sier kunnskaps­minister Kari Nessa Nordtun (Ap) i forbindelse med en ny stortings­melding om skolens 5.–10. trinn.

Uttalelsen, som er gjengitt på regjeringens hjemmesider ved offentlig­gjøringen av En mer praktisk skole — Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn, Meld. St. 34 (2023–2024) er egnet til å vekke dyp uro.

– De siste årene har vi sett historisk dårlige lærings­resultater i norsk skole. Skolen har vært for stille­sittende og teoritung. Nå gjør vi viktige grep for å snu utviklingen. Vi legger til rette for at skole­hverdagen skal bli mer praktisk, variert og aktiv slik at motivasjonen øker og elevene lærer mer.

Det er fryktelig vanskelig å tilegne seg de mest nødvendige kunnskapene i norsk, matematikk, naturfag, fremmedspråk etc. uten en kombinasjon av disiplin, tålmodighet og konsentrasjon som normalt krever at man sitter noenlunde i ro. Og hva tjener nå friminutter og gymtimer til? Er det noen som tror at alle elever Europa rundt aldri trenger å sitte stille i mer enn 45 minutter sammen­hengende? Og er nå det egentlig for mye forlangt?

Men anta nå at det er et grusomt overgrep å måtte sitte i ro en stakket stund hvis man er 11–16 år. Hvordan tror egentlig kunnskaps­ministeren at det er mulig å forbedre lærings­resultatene ved å gjøre skolen mindre «teoritung»?

NTB skriver:

«Alle» har vært enige om at skolen har blitt stille­sittende og teoritung, og at mange elever sliter med motivasjonen.

Hvordan i all verden er det mulig for «alle» å hevde at norsk skole i dag har for mye teori? Hvilken planet lever de på?

Faktum er at skoleelever i dag kan mindre teori enn før. De lærer mindre grammatikk, færre naturlover, mindre geometri og regning for hånd, de får dårligere ordforråd og er svakere logisk. Det holder lenge å snakke med noen tenåringer for å forvisse seg om dette.

Kanskje lærer de mer forskrudd teori, for eksempel om kjønn eller samfunnet, men det er lite trolig at denne skal utgå. Det er kanskje bedre å kutte ut foto­syntesen, sånn at det blir lettere å fremstille CO₂ som en slags livsfarlig giftgass?

Til alt overmål vurderer regjeringen å «droppe ekstra fremmed­språk­fag på ungdoms­skolen». Det er jo et enkelt valg. Når stadig større deler av elevmassen ikke behersker ordentlig norsk, kan man jo se langt etter tysk eller fransk.

Når alle er enige, er det ofte grunn til uro. Faktum er at teoretiske kunnskaper er helt nødvendige for å kunne tenke abstrakt, og kan man ikke det, vil man aldri kunne forstå komplekse sammenhenger eller lovmessig­heter, hverken i naturen eller samfunnet.

Kanskje er nettopp det regjeringens problem: En befolkning som tenker godt, ser at den ødelegger landet, og sånn kan de ikke ha det. Det er bedre å prøve å skjule sivilisasjons­forfallet som alt er skjedd ved å late som om uvitenhet er styrke.

Man skulle kanskje ha trodd at de delene av samfunnet som fremdeles fungerer, ville ha noen innvendinger til regjeringens grep for å gjøre befolkningen dummere, men neida: Også bygge­næringen, Tekna og NHO synes det er bra med en mer «praktisk dreining». Sikker på at du har lyst til å kjøre over fremtidens bruer?

At en interesse­organisasjon for folk med høyere teknisk utdannelse ønsker en mindre «teoritung» skole velkommen, er bemerkelses­verdig. For det å gjennomføre en slik utdannelse krever gode teoretiske kunnskaper.

Og i dag er de for dårlige. Det er bare en drøy uke siden åtte fagpersoner på matematikk­feltet klagde sin nød over studentenes dårlige matematikkunnskaper i en kronikk i Aftenposten.

Se for deg en ung person som står på terskelen til å ta en høyere utdanning for å bli ingeniør. Eller alternativt: sykepleier, matematikk­lærer, lege, kjemiker eller programmerer. […]

Gode regneferdigheter er avgjørende på veien mot å bli en god profesjons­utøver i disse yrkene. Men i løpet av de siste par årene ser vi en urovekkende trend: Mange av de nye ingeniør­studentene hos oss ved Høgskulen på Vestlandet sliter med grunn­leggende matematikk. […]

Hovedproblemet for oss som underviser ingeniør­studentene, er at studentene nå i større grad mangler helt grunn­leggende regne­ferdig­heter som brøk­regning, potens­regning, prosent­regning og algebra. Dette er ferdigheter som vi tidligere kunne forvente at de hadde lært innen de fullførte videregående skole.

Så hva er det egentlig Tekna ser for seg at fremtidens ingeniører skal kunne? Lage glansede presentasjoner for å lure grønne subsidier ut av den norske statskassen?

Til deg som har barn i Norge: Hvis du ønsker dine håpefulle et liv som selvstendig tenkende mennesker, må du enten gjøre hva du kan for å holde dem borte fra den offentlige skolen, eller du må sette inn ekstra tiltak for å avlære det de måtte ha fått av vranglære, og fylle hullene som skolen har etterlatt.

Og til dere som har studert i Polen, Ungarn, Romania og andre land som ennå ikke har oppgitt alt av standarder i skolene: I de yrkene hvor man faktisk må kunne tenke, vil dere ha førsteklasses muligheter til å gjøre en fremragende karriere i Norge.

Yours truly har lenge ivret for å erstatte leddet «-minister» med «-kjempetosk» i titlene på statsråder – finans­kjempetosk, klima­kjempetosk etc. På utdannings­feltet kan man imidlertid vurdere å innføre tittelen «dumskaps­minister».

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.