I en av mine første artikler som Document-journalist skrev jeg om at en hvit, norsk mann fritt kan tråkkes på og kalles rasist.

Jeg kunne nesten ikke tro at jeg fikk dele mine tanker med et publikum om hvordan jeg ser på et bakvendtland som jeg elsker over alt, men jeg bekymrer meg for hvordan mitt folk blir behandlet.

Det er ikke noe galt med å være et bakvendtland, fordi vi, som det fins bare litt over 4 millioner av i verden, er et av de mest interessante folkeslag som finnes, og vi gjør ting på vår måte.

Vikings, anyone?

Og vi er, sist jeg sjekket, en minoritet.

Men det bakvendtlandet Alf Prøysen sang om, er ikke det samme bakvendtlandet som regjerer det fremmede Norge i dag:

I Bakvendtland, der øst er vest, og fem og to er ni
Er alle barna sjelegla’ når ferien er forbi
De tropper opp på skolen for å ta et skippertak
Med skolesekk på magen sin og lueskyggen bak
Ja, i Bakvendtland, der kan alt gå an
Der er de like tøysete og rare alle mann

Så historien jeg skrev i 2022 var om NRKs litteraturkritiker Shana Fevang Mathais anmeldelse av Brynjulf Jung Tjønns diktsamling «Kvit, norsk mann».

Historien kan leses her, men det er ganske unødvendig, for dere kjenner historien og vil bare bli sinte av å lese den.

En hvit, norsk mann kan fritt tråkkes på og kalles rasist

Dere – våre norske menn, som vi elsker og kjenner –  er ABB og Philip Manshaus og alt i én pakke. Hvordan kan dere leve med dere selv? Just go away!

Et av diktene som NRK promoterer, er:

kor kjem du eigentleg frå

kvite, norske mann?

eg veit ikkje kor eg eigentleg kjem frå

men eg veit at eg ikkje

avfyrte ei bombe i regjeringskvartalet

ikkje prøvde å skyte gamle menn

i ein moské

og eg veit at

viss eg hadde hatt ein stebror

ein kvit, norsk stebror

så kunne han ha skote meg

på mitt eige soverom

fordi eg ikkje var

ein kvit, norsk mann

Så dere trodde historien ville forsvinne, for hvilken person i Norge får slik langvarig anerkjennelse for å skrive dikt?

Jeg skrev et veldig bra dikt om kyllinger og smågriser da jeg var liten, men ingen brydde seg. Læreren min ga meg C minus. Jeg vil aldri tilgi ham.

Men som jeg har lært senere i livet: Hvis man skriver om rasistiske nordmenn i verdens minst rasistiske land, har man alltid en plattform.

NRK, som nordmenn betaler for med blod, svette og tårer, vil sørge for det.

Jeg burde ha skrevet om rasistiske griser og kyllinger den gang, men kanskje vi hadde samme tanke som Morgan Freeman, at for å bli kvitt rasismen, må man slutte å snakke om den.

«Betre utan n-ordet», er overskriften i statskanalen

Dikt­samlinga «Kvit, norsk mann» gjer seg godt som teater, skriver teaterkritiker Karen Frøsland Nystøyl i dag. Hun skriver på nynorsk:

Tjønn si dikt­samling krinsar rundt den eine tingen han aldri kan bli: ein kvit, norsk mann.

Tjønn er adoptert frå Sør-Korea, og denne personlege dikt­samlinga handlar om å vekse opp og sjå annleis ut enn dei ein har rundt seg.

Skulle nokon vera i tvil om kva stykket handlar om, er bak­veggen dekt av lysande bokstavar som formar ordet «KVIT».

Resten av scena er mørk, med ein høg benk fremst.

Jeg hadde nynorsk på skolen. Er dette en slags «ny» nynorsk?

Vi får en fortelling om hvordan skuespilleren trer inn i Tjønns univers og blir den lille gutten som kom fra Sør-Korea til en gård i Feios i Sogn og Fjordane, bonden som skulle overta gården, men som ikke forsto seg på melk eller ull, og som dessuten hadde ti tommeltotter.

Som om innvandrere til noe land ikke har møtt vanskeligheter. Problemet i dag er at vi har liberale som hjelper dem til å tro at de er ofre, og i det lange løp vil dét skape splittelse blant folket.

Og det er mange norske gutter og jenter som lider. Hvorfor snakker dere aldri for dem, NRK?

Glorfiseringen av diktene hans er én ting, men så må NRK gå lenger og nevne drapet på Arve Beheim Karlsen, den indisk­fødde norske guten som vart jaga av ein mobb over ei bru og enda opp i Sogndalselva, der han seinare vart funnen drukna.

En forferdelig historie.

Akkurat som drapet på Benjamin Hermansen, som minnes hvert år.

Og de nesten 100 drepte nordmennene NRK aldri skriver om.

Men i likhet med de rasistiske, hvite, norske mennene er det best at de er borte for alltid.

Nesten 100 nordmenn drept siden 1980-tallet; ingen av drapene var motivert av hat eller ekstremisme

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her. 

Er du lei av medier som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!