Nei til EU har markering utenfor Høyeste­rett i forbindelse med behandlingen av ACER-søks­mål­et som starter 5. september 2023. Foto: Frederik Ringnes / NTB.

Historien gjentar seg: Nok en gang er Arbeider­partiet og stortings­flertall­et i ferd med å snike Norge inn EU-bakveien og låse oss fast til EUs energi­regime og det all­mektige Acer-lov­verk­et for børs­basert fri­handel med all kraft og energi i EU-området.

Med dette er all råderett over folkets egen vannkraft tapt for godt, og folket blir i uover­skuelig fremtid slaver av Acers markeds­regime, som kort fortalt betyr at kraften/strømmen går dit der den høyeste prisen betales. Ja, bare vent til vinteren, som mest sann­synlig også skal avvikles uten strøm­støtte.

På sleipeste måte

Og denne gangen skjer forræderiet mot folket på sleipest mulig måte. For det er bare ett av hoved­punkt­ene i pakken, fornybar­direktiv­et, som skal loses igjennom i denne stortings­perioden – etter Ap’s plan innen neste valg.

I fornybar­direktiv­et slås det fast at 32 prosent av all energi­omsetning og alt forbruk skal komme fra såkalte fornybare kilder. Herunder vindkraft (!), som ingen ekte miljø­vernere eller folk med greie på industri, oljesøl, plast og miljø-ødeleggelser, støy og fugledrap vil kunne godkjenne som «fornybar», annet enn at vinden «alltid er der» – gudegitt, skjønt den kommer og går. Dette bare for å illustrere hvilken mast vi er i ferd med å bakbinde oss til.

Regjeringskrise?

Rekken av energipakker i regi av EU har den såkalte Paris-avtalen fra 2015 om suksessive (og, vil mange si, høyst urealistiske) kutt i klima­utslipp (i all hovedsak CO₂) som kjerne­punkt. Den fjerde energi­pakken ble innført i EU allerede i 2019, men Norges ja har ligget litt bakpå og latt vente på seg.

I 2018 stemte et stort flertall på Stortinget for energi­pakke tre, med eksport­kabler og det hele, og tidoblet pris på strøm, bare mot stemmene til Sp, SV og RV. FrP stemte ja, noe man bør merke seg. Siden den gang har sentrale representanter for partiet mer enn én gang uttrykt motstand mot eget vedtak. Hva FrP vil gjøre nå, er ikke annonsert, men etter alle sole­merker og Listhaugs parti­pisk stemmer de sikkert nok et rungende ja, sammen med sin kommende regjerings­partner Høyre, og selvsagt med toppene i Ap – stikk imot grasrotas ønsker.

I Sp er energi­pakke fire helt uspiselig, noe regjerings­partner Ap vet så altfor godt. Derfor legger Ap opp til bare å ta fornybar­direktiv­et i denne omgang og la resten ligge til neste valg, først og fremst for å unngå regjerings­krise. Men nå forteller flere godt plasserte kilder meg at bare dette første direktivet, av i alt åtte i energi­pakke fire, er nok til å få Sp til å kaste kortene. Dét er i seg selv en stor nyhet.

«Acers lov»

I EUs fjerde energi­pakke er det i alt åtte lover/direktiv­er – fire av hver – som dekker hverandres intensjoner både «foran og bak»; alt hamret i lov og forordnings form for å under­støtte Acer-regimet. Så pakke fire kunne like gjerne blitt kalt «Acers lov om omsetning av elektrisk kraft og energi». I klartekst står vi foran den totale over­givelse til Acer-regimet.

Ap’s plan er at om dette ene punktet loses igjennom i Stortinget nå i kommende sesjon, så vil i praksis resten av avtalen være vedtatt. Selv om Sp vil komme til å steile vilt og si NEI, så er det ikke sikkert at regjeringen faller med bare dette ene punktet vedtatt. I alle fall er det ganske kort tid igjen av regjerings­perioden, og bare Sp vil ha noe å vinne på å kaste kortene nå. For Ap som parti er løpet for lengst kjørt. De eneste som ikke skjønner det, er Støre, Barth Eide og sentral­styret av hjerne­vaskede Ap-ere. Grasrota har hoppet av for lengst.

Muligens sitter vi igjen med en regjering som har rundt 20 prosent av folket i ryggen det siste regjerings­året, en gedigen og trolig uslåelig skam for demokrati­et (som herved kan ses på som avviklet).

Med energipakke fire og det som naturlig vil følge, er Norge 100 prosent underlagt EU og Acers markeds­styrte energi­regime, bundet på hender og føtter, inntil vi eventuelt sier opp EØS-avtalen og i-praksis-medlem­skap­et i EU. Og det skjer ikke under denne generasjon­en, det synes inn­lysende, noe jeg ikke trenger å begrunne. Bare se på Stor­tingets sammen­setning og den såkalte trusselen Andre utgjør. Ikke rare greiene, hva?

Må kreve folkeavstemning

Acers lov, EUs fjerde energi­pakke, handler om hvorvidt Norge skal si et endelig og varig ja og slutte seg til Acer-regimets totale markeds­makt over energi­ressurs­ene i hele EU/EØS-området – og la nordmenn flest stå igjen som fattige, forfrosne slaver av noe vi for lengst har sagt nei til to ganger, nemlig å bli medlem av EU.

Men året før siste folke­avstemning (1993/1994) klarte Gro Harlem Brundtland, hjulpet av den unge høyre­mann­en J.G. Støre og andre, å lure oss inn likevel, gjennom EØS-avtalen. Acer-ranet viser hvor dyr denne avtalen har blitt. Den har kostet oss råde­rett­en over vårt eget land.

Derfor er det denne gang bare én ting å gjøre dersom regjeringen og Stortinget skal komme seg unna denne stor­politiske svindel­affæren som inn­lemmelse i «Acer-loven» i EU representerer for det norske folk: Saken må opp til folke­avstemning. Det står om råde­rett­en over egen vann­kraft og folkets kraft­ressurs­er! Da må (selvsagt) folket bestemme, skal en siste beskjeden flik av folke­styre og demokrati bestå her i landet.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.