Vestlige medier bringer mer kritisk stoff om krigføringen i Ukraina. NTBs Nils-Inge Kruhaug har intervjuet Tormod Heier ved Forsvarets Høgskole, som sier operasjonen har kjørt seg fast. Ukraina sendte inn dyrebare ressurser – de beste soldatene og det beste utstyret de har, åpenbart i troen på at det ville tvinge russerne til å trekke ut styrker fra Donbass.

Men det har ikke skjedd. Tvert om har russerne fortsatt fremrykkingen. Ukrainske kilder sier nå at de regner det viktige knutepunktet Pokrovsk som tapt. Det er dramatisk.

Myndighetene i Pokrovsk oppfordret alt 19. august de nærmere 60.000 innbyggerne i byen til å evakuere, og mange har fulgt oppfordringen.

De russiske styrkene står nå få kilometer fra bygrensa, og ukrainske offiserer medgir at det trolig bare er et spørsmål om tid før byen lider samme skjebne som Avdiivka fikk i februar.

Selv om de russiske styrkene ennå ikke har inntatt Pokrovsk, har de på en måte alt lykkes, konstaterer Ydstebø.

– Pokrovsk kan ikke lenger brukes som forsyningsknutepunkt. For russerne er byen et viktig steg på veien til å erobre hele Donetsk og Luhansk fylke, sier han.

Ydstebø er oberstløytnant ved Krigsskolen, han er mer hauk enn Heier.

Stemningsskifte

Fra å ha vært optimistisk på Ukrainas vegne og spådd at Kursk kom til å endre krigens gang, er stemningen mer pessimistisk. Også våroffensiven i fjor kjørte seg fast. Ukrainerne får det ikke til. Det eneste som gjenstår, er F-16-flyene som fases inn. Men nedskytningen av et F-16 for egen hånd var et dårlig varsel og moralsk sett en nedtur.

Ledelse

Valgene gjør at det stilles spørsmål ved ledelsen av krigen. Da kan ikke Zelenskyj unntas. Han har skiftet ut store deler av regjeringen. Da en av de best kjente ansiktene utad, utenriksminister Dmitryj Kuleba, gikk av, fikk det mange til å lure på hvor stabil situasjonen er i ledelsen. Han er bare én i en rekke av utskiftninger. Når disse sammenfaller med militær tilbakegang, er det grunn til å stille spørsmål ved ledelsen. Er Zelenskyjs dager talte? Det spørsmålet luftes foreløpig ikke, men det er bare et spørsmål om tid.

Når selv CIA-finansierte institutt lufter kritiske syn på Kyiv, er noe på gang.

Ifølge den amerikanske tankesmia The Institute for the Study of War (ISW) , erobret russiske styrker i august nesten 500 nye kvadratkilometer øst i Ukraina.

Tankesmia, som delvis finansieres av amerikansk våpenindustri, konstaterer at man må helt tilbake til oktober 2022 for å se større russisk framgang på slagmarken.

Russland kontrollerer nå drøyt 66.000 kvadratkilometer i Ukraina, rundt 18 prosent av landet.

Negative nyheter

De negative nyhetene kan tyde på at aktørene som er pro krig, forbereder opinionen på kursomlegging, dvs. forhandlinger. Det er den veien pilene peker.

Blant dem som advarte og mente at Ukraina med sin innmarsj i Kursk-regionen kunne bli svekket ved andre frontavsnitt, var tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han er nå sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Man kan spørre om hvor rasjonell denne operasjonen er, sa han til NTB i midten av august.

Invasjonen bidro utvilsomt til å heve moralen på ukrainsk side, men den effekten var kortvarig.

– Så lenge det ikke bremser russernes framrykning, er det vanskelig å se at Kursk-invasjonen har hatt noen effekt på krigens gang, sier Heier. (NTB)

Fra flere kanter

Overenskomsten som sa at Ukraina skulle hylles, uansett, er brutt. Utenrikspolitisk talsmann for SPD i Tyskland, Ralf Stegner, er blitt intervjuet av Politiken:

Den tyske toppolitiker Ralf Stegner, de tyske socialdemokraters (SPF) udenrigsordfører, fortæller i et interview til Politiken, at Vesten ikke kan vinde over Putin militært.

Det eneste, vi kan gøre, lyder det, er at hindre, at Ukraine taber krigen:

»Hvorfra kommer den overbevisning, at det er muligt at besejre Putin militært? Han har langt flere soldater end Ukraine, og han er ligeglad med sine soldater. Det er et diktatur! Han er krigsforbryder. Han har atomvåben, som nu er tilbage som en trussel i Europa. Det bør vi forhandle om.«

Sprik

Likevel klynger krigsfløyen seg til troen på at vestlig kapasitet vil vinne over Russland i det lange løp. Men spørsmålet er om Ukraina har så lang tid igjen før de går tomme for folk.

Den ukrainske obersten Pavlo Fedosenko, som The Economist har snakket med, viser til at Russland har fire ganger så store styrker og ti ganger så mye ammunisjon som de ukrainske styrkene i Pokrovsk-området.

Mange av de ukrainske soldatene er også utslitt etter uker og måneder i skyttergravene, forteller Fedosenko.

– Ukraina mangler to ting: soldater og ammunisjon. Ammunisjonen kan Vesten bistå med, men soldatene er det verre med, sier Heier.

– Analytikere snakker også om dårlig ledelse og dårlig koordinering på ukrainsk side, sier Ydstebø.

– Det råder trøtthet på ukrainsk side, og den går uten tvil helt til topps, sier Heier.

Ikke vendepunkt

Enkelte kommentatorer var i begynnelsen av august svært optimistiske og hevdet at den ukrainske invasjonen av Kursk ville bli et vendepunkt som endret krigens gang.

Noe vendepunkt har det hittil ikke blitt, og slike vendepunkt på slagmarken vil heller neppe komme, tror Ydstebø.

– Jeg tror ikke det vil komme vendepunkter ved fronten, de vil nok mer skje på ressurssiden, sier han.

– Begge parter står i en industriell utmattelseskrig der det til syvende og sist er økonomi og industrikapasitet som avgjør, sier Ydstebø.

– Det viktigste som skjer nå, skjer ikke i Ukraina. Det skjer i fabrikkene i Russland og i Vesten, sier han.

Det later til at deler av Vesten er blitt fiksert på at krigen skal vinnes, nærmest for enhver pris, uten at man spør om omkostningene, hverken i Ukraina eller i Vesten. Et annet spørsmål som ikke reises, er hva skattebetalerne/velgerne mener. Deres syn er feid under teppet for lenge siden, men kan i det lange løp ikke forbigås.

Hvis ikke Vesten skal bli som Russland.

 

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.