I det som vil bli den største investeringen i elektrifisering av landsbygda siden Green New Deal, sier Biden at han vil investere 7,3 milliarder dollar i såkalt fornybar energi på landlige områder i USA.

Dette utgjør rundt 77 milliarder i norske kroner, og er selvsagt en del av det orwellske Inflation Reduction Act.

På hjemmesiden til Det hvite hus er entusiasmen stor:

Dette er en del av en serie som skal vise hvordan Biden-Harris-administrasjonens «Investing in America»-program forbedrer livene til amerikanere over hele landet og legger grunnlaget for en bedre fremtid i flere tiår fremover.

Investeringen som ble kunngjort i dag, er den største investeringen i elektrifisering av landsbygda siden New Deal, og er en del av presidentens Investing in America-agenda, som senker kostnadene, skaper arbeidsplasser og gir nye muligheter til lokalsamfunn og familier over hele landet.

Dette er Bidenomics i praksis: Staten skal bestemme alt når det gjelder investeringer, og egen energiproduksjon erstattes med massive subsidier til ulønnsomme prosjekter som mislykkes over hele verden.

Situasjonen er ikke bedre i Norge, hvor hele politikerklassen så å si kneler for klimatiltakene, uten å egentlig bry seg så mye om det virker.

Målet med den gigantiske investeringen er «robust og billig strøm til rundt 5 millioner andelshavere på landsbygda, noe som tilsvarer 20 prosent av husholdningene, gårdene, bedriftene og skolene på landsbygda».

Problemet er at såkalt ren energi, som vindkraft og solenergi, absolutt ikke er hverken robust eller billig. Nå skal dette pushes i delstater som Alaska, Arizona, California, Colorado, Florida, Illinois, Indiana, Iowa, Kentucky, Michigan, Minnesota, Montana, Nebraska, New Jersey, New Mexico, Nevada, North Dakota, Ohio, Pennsylvania, South Dakota, Texas, Wisconsin og Wyoming.

Takket være New ERA-programmet (Empowering Rural America) vil andelslagene bygge eller kjøpe over 10 gigawatt ren energi og foreta investeringer i blant annet overføring, oppgradering av transformatorstasjoner og programvare for styring av distribuerte energiressurser, noe som vil redusere energikostnadene for amerikanere på landsbygda og forbedre nettets ytelse, robusthet og pålitelighet.

Ifølge Det hvite hus vil denne finansieringen vil redusere strømregningen for familier og bedrifter på landsbygda, som altfor lenge har hatt høyere energikostnader enn resten av landet på grunn av utfordringene med å levere strøm i rurale og avsidesliggende områder.

Det hjalp vel neppe at Biden avsluttet Trumps suksess med å gjøre USA selvforsynt av energi fra olje og gass. Resultatet var kraftige økninger i bensinprisene, massiv inflasjon og økonomiske problemer for både bedrifter og husholdninger.

Rapporten om arbeidsmarkedets utvikling i august er også meget skuffende.

Disse New ERA-investeringene vil bidra til mer enn 4500 faste arbeidsplasser og over 16 000 byggejobber.

Dette lyder velkjent. Husk bare hvor mange arbeidsplasser disse batterifabrikkene har lovt oss her i Norge. I Mo i Rana bygde kommunen både flyplass og barnehager for å ta imot tusenvis av nye arbeidere og deres familier.

Resultatet var null produserte batterier og ingen tilflyttende. Nå har Freyr-ledelsen rømt med sine millioner, og søker nytt beite nettopp under Bidens Inflation Reduction Act.

Biden skal ifølge Det hvite hus redusere kostnadene ved disse prosjektene. I praksis må alltid noen betale, siden en gratis lunsj ikke finnes, og dette faller selvsagt på skattebetalerne.

Saken avsluttes med en rekke fancy forkortelser, men alle handler om det samme. USAs arbeidende befolkning får regningen, og rent seekers stikker av med pengene. Dette er «utjevning», ifølge Biden-regimet.

Presidenten har levert på visjonen han skisserte, og lagt grunnlaget for en bedre fremtid for alle innbyggere i Wisconsin i flere tiår fremover.

Konsekvensene er synlige: Børsen på Wall Street leverte denne uken den verste uken siden mars 2023. S&P 500-indeksen endte ned hele 4,2 prosent siden forrige fredag.

Den demente president Biden lever neppe noen tiår til. Men vanlige folk i Wisconsin må trolig leve med disse tiltakene, i det minste inntil at en ny president inntar Det hvite hus.

Blir det Harris vil lite bli endret. Så da spørs det hva en eventuell ny periode med Trump vil føre til.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.