Hei, Tobias!

Eller kan jeg kalle deg Tobias? Nå skal du ikke være statsråd lenger, så kanskje det er greit. Uansett, du kan ikke protestere akkurat nå, så jeg kaller deg Tobias.

La meg komme rett til poenget: Jeg kan ikke gi slipp på tanken om at du vet noe som vi vanlige svensker ikke vet.

Kall meg gjerne konspiratorisk, men jeg får ikke løst ligningen ellers. Jeg kan selvfølgelig forstå at du trekker deg, men jeg forstår også at det må være veldig gode grunner til det. Du har viet hele ditt voksne liv til politikk, og kjempet deg opp til stillingen som Sveriges utenriksminister. Du har sittet i Riksdagen i 22 år, de siste fem årene som partileder for Moderaterna. I løpet av årene 2014–2017 var du Riksdagens første nestleder. Du overlevde åtte år som migrasjonsminister under Reinfeldt, og en person som lykkes med dét, er laget av skikkelig seigt tre. Men du klarte det.

I løpet av din tid som utenriksminister har Sverige blitt NATO-medlem, du har vært med på å utvikle DCA-avtalen mellom Sverige og USA, og du har bidratt til å gjøre Sverige til en av de virkelig store bidragsyterne til Ukraina. Jeg kan ikke si at jeg er like stolt av disse trinnene som deg, men uansett har du gjort en kjempejobb. Du svinger ikke sånn uansett.

Du er med andre ord ikke en rookie.

Derfor – og her kan du unnskylde meg – kjøper jeg ikke et øyeblikk versjonen om at avhoppet ditt skyldes «en konflikt med statsministeren». En slik karriere kommer ikke av seg selv. At du skulle bli så fornærmet av at Kristersson tar æren for arbeidet ditt at du sier opp på denne måten, er usannsynlig. Hvis det er én ting du har lært i løpet av disse tiårene, er det å opptre som pingvinene i Madagaskar-filmen når bæsj-smørbrødene leveres: ”Smile and wave, boys. Just smile and wave…”.

Nei. Din avgang må rett og slett skyldes noe annet. Men hva?

En person som deg er åpenbart høy på business, og det er godt mulig at du rett og slett har fått an offer you can’t refuse. Men hvis det var slik, ville du gått derfra med slikt bråk og smell? Dét lurer jeg på. Ville du ikke heller ha arrangert en stille moonwalk rundt hjørnet, og forsvunnet rolig og stille inn i en kanskje enda mer lukrativ tilværelse? Og hvis det er slik at du slutter for å tilknytte deg en annen arbeidsgiver – hvem kan da være interessert i å rekruttere en person med dine ferdigheter og din innsikter? Hvordan så den prislappen ut? Vel, det er i så fall ikke min sak, men du må tilgi at jeg lurer. Det gjør sikkert flere.

Eller kanskje det var familien som fikk nok. Din kone og datter vil kanskje se deg mer enn sporadisk, eller kanskje de har fått nok av Det Nye Sverige og presser på for en tryggere tilværelse i et annet land? Et land der datteren din kan vokse opp uten å måtte risikere voldtekt, kvinnehat og «feilskytinger». Et land som ikke har ført migrasjonspolitikken som skjøt fart under din tid som migrasjonsminister og alle de muntre ropene om «åpne hjerter». Tross alt har du og din familie, i motsetning til de fleste skattebetalere, økonomisk mulighet til å forlate det synkende skipet «Svea».

Så det kan være.

Eller det er en annen mulighet, og her vandrer mine tanker og grublerier i en retning jeg slett ikke er komfortabel med: En utenriksminister har mye kunnskap og informasjon som vi andre aldri får tilgang til. Under alle disse møtene, samtalene og forhandlingene om Ukraina, om NATO og om vårt nå intime og atomvåpenberikede samarbeid med USA, har du åpenbart plukket opp mye. Du vet ting som media ikke vet, og som media – hvis de visste – aldri ville formidle til befolkningen.

Vet du at noe er på gang? Noe som er summen av ligningen som Sverige har valgt å gå aktivt inn i de siste årene? Noe som kan skape en situasjon hvor man absolutt ikke vil være utenriksminister, eller til og med parlamentsmedlem, i Sverige? Hvis det var tilfelle, så er det helt logisk at avhoppet skjer raskt og uventet: «Jeg vil ikke være med på det som kommer, nå pakker jeg og drar …»

Nei. Jeg sier ikke at det er slik, jeg sier bare at tankene vandrer. Og ennå er det ikke straffbart å tenke.

Likevel. Nå skal du gå av og forlate politikken. Årsaken er det for øyeblikket bare du og dine nærmeste som kjenner. Det får så være. Vi andre vil få svarene med tiden. På en eller annen måte.

Så lykke til, Tobias, uansett hva du bestemmer deg for å gjøre nå. Og lykke til, Sverige. Vi kommer alle til å trenge det.

Vennlig hilsen,
/ Jelena B.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!