En ny studie av forskere ved Lunds og Uppsala universiteter, publisert i Journal of Politics, viser hvordan svenske kommunepolitikere agerer for å bevare homogeniteten og tryggheten i sine egne nabolag. Ved systematisk å motsette seg bygging av nye boligblokker i områdene der de bor, unngår politikerne endringer som kan påvirke nabolaget deres negativt.
Studien er basert på data fra tre valgperioder og dekker alle svenske kommuner. Den viser at kommunepolitikerne er mindre tilbøyelige til å godkjenne byggetillatelser for boligblokker i sine egne nabolag.
Forskerne har brukt data fra kommunevalg der forskjellen mellom de politiske blokkene var svært liten, noe som gir et tydelig bilde av hvordan beslutninger om byggetillatelser påvirkes når makten skifter. I områder der det regjerende flertallet har mange representanter, blir det godkjent rundt 10 prosent færre nye boligblokker etter et jevnt valg.
«Politikerne unngår å plassere upopulære byggeprosjekter i sine egne nabolag, og det er en tydelig trend». Dette uttaler Olle Folke, professor i statsvitenskap ved Uppsala universitet, som er en av forskerne bak studien.
Forskerne er bekymret for hvordan dette påvirker den lokale ulikheten, ettersom mindre privilegerte deler av kommunen kan bli berørt av en større andel av nye byggeprosjekter. Dette risikerer å forsterke allerede eksisterende ulikheter innad i kommunen, ved at rikere områder blir beskyttet, mens andre må ta en større byrde.
Studien viser også at både høyre- og venstrepolitikere har en tendens til å bo i mer velstående områder.
«Vi ser at kommunepolitikere oftere bor i områder med høyere inntektsnivå og høyere utdanningsnivå», sier Matz Dahlberg, professor i samfunnsøkonomi ved Uppsala universitet, i en pressemelding.