Den internasjonale batteribil-hypen som startet for alvor med Paris-avtalen i 2015 og toppet seg i 2022, er i ferd med å kollapse. Nesten daglig får vi rapporter om bilprodusenter som «demper sine klimaambisjoner» og bråvender på sine strategier etter at hundrevis av milliarder er tapt. Det er mangelen på «superbatterier», lade-infrastruktur, strøm og rekkevidde som har fått folk til å snu. Men vedtaket om å dempe de rause subsidieordningene i europeiske land er hovedgrunnen til kollapsen i markedet. Spørsmålet er: Betyr dette også en normalisering av det norske bilmarkedet? Nei.

Som en av de første til å advare mot klimahysteriets ødeleggede konsekvenser, blir jeg ofte spurt om hva fremtiden vil bringe. Det er bare «klimaforskere» som med absolutt sikkerhet kan fastslå hva som vil skje fremover, basert på fenomenet «fremtidsempiri», som jo klimavitenskapen er basert på. Mine analyser er heller basert på å interpolere dagens trender, tall og utvikling i samspill med menneskelig adferdspsykologi og politisk tyngdekraft for å sannsynliggjøre hvor det bærer. Og da kan man våge å spå at det frie bilmarkedet basert på tilbud og etterspørsel er over. Det vil neppe normalisere seg. Det er mange og sammensatte grunner til dette.

Motebølge utløser historisk stort nybilkjøp

Det var den 7. august 2013 at de første Tesla S ble levert ut til norske kunder, og siden har Norge vært Teslas og batteribil-industriens viktigste marked, showroom og prøveklut. Nissan Leaf kom riktignok til Norge i 2011, men Tesla S var en større bil som også var betydelige kulere. Bilen fikk kjempesalg av to grunner, og en av dem var ikke uproblematisk og bunnsolid kvalitet uten feil. Tvert om.

Verkstedsbesøk for nye biler var nær uhørt før 2015, og tilbakekallinger svært sjeldne. Med nye biler i dag er dette noe man må forvente – ikke bare fordi batteribiler er hurtigutviklet også av anerkjente bilmerker, men særlig fordi overgangen til sårbar digitalisering av alle biler og renseteknologi på forbrenningsmotorer har passert det vanvittige. Disse politiske kravene gjør bilene ekstremt kompliserte og dermed langt mer utsatt for feil. Det gjør også at verkstedsbesøk som før kostet 2000 kroner, nå koster 20.000.

Utviklingen taler altså imot at folk skal kjøpe nye biler, siden det blir en større og større gambling. Men det motsatte skjedde i 2022 – i den grad at folk løp etter bilselgerne for å kjøpe bilmerker vi aldri har hørt om, og som har null historikk, servicesystem eller delelager i Norge. En av årsakene var at 1990-tallets kreative «finansieringsløsninger» var tilbake, og de er laget for å få nybilkjøp til å se billig ut, mens det egentlig blir mye dyrere. For noen må betale for risikoen.

Staten bestemmer hva slags bil du har behov for

Hovedfaktoren for salgs-bonanzaen var at den norske stat (som hevder seg opptatt av skatter, avgifter og likhet for fattig og rik) bestemte at rikfolk som har råd til ny luksusbil med 400 hk, skulle få kjøpe den uten bilavgifter eller moms. Dermed sørget de for at de som trengte økonomisk drahjelp minst av alle, fikk mest drahjelp fra staten, og staten koblet dermed grønt skifte med klasseforskjeller. De rike slapp å bidra til fellesskapet, mens vanlige folk måtte holde seg til en «skitten» bruktbil. Derfor har privilegiet med å kjøre i kollektivfelt for el-biler blitt et klassepreg. Noen er privilegerte og likere enn andre.

Den andre grunnen var at Tesla ble en motebølge, og Tesla (som gikk med underskudd i 15 år, til tross for storsalg av karbonkvoter) utnyttet selvsagt muligheten maksimalt. Nå er Tesla blitt så mainstream at det har blitt batteribilenes svar på kald potetmos, slik motebølger gjerne ender. De har også fått konkurranse av kinesiske drittbiler, og selv verdens store kvalitetsbilprodusenter bøyde seg for presset fra klimapolitikere om å bygge batteribiler, selv om det ikke finnes noe naturlig marked for det.

Norge er et politisk/økonomisk samferdselseksperiment som ikke tillates å feile

Paris-avtalen tvang giganter som Ford, Mercedes, Volkswagen og Audi til å bygge batteribil-fabrikker og pumpe ut større og større «stridsvogner» på 2,5 tonn. Og nordmenn kjøpte Audi eTron som gale – helt til ryktet om verdifallet begynte å spre seg. Og det ryktet har bare så vidt kommet i gang. Så når elbilmarkedet kollapser i Europa, vil det da også ramme Norge? Vil politikerne ta til vettet, normalisere markedet igjen og la Nordmenn kjøpe bensin-, diesel- eller batteridrift etter hva de måtte ha behov for? Nei.

Den norske eliten kommer aldri til å tillate at det utvikler seg et markedsstyrt bilmarked igjen i Norge, for det ville jo avsløre dumskapen deres. Det kommer heller ikke verdens bilprodusenter til å gjøre. Sammen med norske klimapolitikere er Norge omgjort til verdens største samferdselseksperiment, hvor forsøksdyrene selv betaler i dyre dommer for å være med på eksperimentet – lokket av offentlige subsidier. Alle aktørene elsker det.

Norge har nær endeløst av offentlig støttede Facebook-grupper som støtter overgangen til batteridrift av alt fra motorsykler til trailere. Det grønne skiftet skjer nå! Denne sannheten er det ingen som får lov til å rokke ved, og det norske laboratoriet er så viktig for alle involverte at det må bestå – fordi ingen andre land har politikere som er gærne nok til å tillate noe så spinnvilt og totalitært som det som skjer i Norge. Og ingen andre land har oljepenger og strøm nok til å presse denne politiske ønskedrømmen igjennom.

Så selv om verdens bilfabrikker vil fortsette å lage bensin- og dieselbiler, og selge dem i landene rundt oss, vil ingen av aktørene akseptere at det samme skjer her i Norge. Valget vil etter hvert stå mellom batteribil og veteranbil – og tilgangen på drivstoff vil etter hvert strupes på lengre sikt.

Så heretter må du pent bare kjøpe den bilen andre bestemmer at samfunnet trenger, fremfor bilen du egentlig trenger. Fordi klima.