Siden 2019 har bilister i byene betalt inn 37 milliarder kroner i bompenger. Bompengeinntektene har dessuten økt det siste året.

Fra 2019 til 2023 steg de totale bompengene i byene fra 6,9 milliarder til 8,3 milliarder, ifølge tall fra Naf, som Statens vegvesen har hentet inn.

– Dette er en utvikling som bekymrer oss. Du må betale bompenger i stadig flere byer, men hvis du skal bytte fra bil til kollektivtransport, må du tåle færre avganger, flere bytter og lengre reisetid enn for fem år siden i de aller fleste norske byene, sier Ingunn Handagard, pressesjef i Naf, i en pressemelding.

Hun viser til at en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) der det kommer fram at kun halvparten innbyggere i Norges 13 største byer har et kollektivtilbud som kan konkurrere med bilen. (NTB)

Bompengesatsingen brukes både for å begrense trafikk og samtidig for å finansiere bytransporten. Dette er et paradoks, mener Handagard. Lykkes man med det ene, mislykkes man med det andre, påpeker hun.

Pendlere i Ryfylke ruineres av bompenger

Siden kollektivtilbudet er så dårlig mange steder må bilistene velge mellom to onder.

– Veldig mange må velge mellom å betale høye bompenger eller bruke kollektivtransport som tar betydelig lengre tid. Det er en utvikling vi advarer mot, sier Handagard.

37 milliarder kroner er utrolig mange penger. Det utgjør over 6500 per innbygger i Norge, og det er tross alt ikke alle som kjører bil eller bor i by. For den enkelte bilist som bruker bilen fast i byene er det snakk om et voldsomt høyt beløp, i noe som i praksis er en kraftig ekstraskatt.

Elbilene rammes også, sakte men sikkert, selv utenfor byene. Bompengerabatten for elbiler senkers betydelig på E39 og E18 i Agder, og her betaler elbilistene omtrent 70 prosent så mye som fossilbiler. Også E18 mellom Arendal og Tvedestrand rammes.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!