Ronald Reagan tas i ed som Californias guvernør fremfor State Justice Marshall F. McCombs i Sacramento den 2. januar 1967. Foto: AP.

Den 5. januar 1967 sa den gang guvernør Ronald Reagan:

«Friheten er en skjør ting, og den er aldri mer enn én generasjon unna å dø ut. Den er ikke noe vi arver, den må kjempes for og forsvares kontinuerlig av hver generasjon, for den kommer bare én gang til et folk. De som har kjent friheten og så mistet den, har aldri kjent den igjen.»

Det synes jeg er sterke ord. Jeg skriver dette i håp om at det kan vekke opp noe godt i noen, virke inspirerende til det gode, og gi styrke og mot til noen som trenger å høre det – og ikke minst minne om at det fortsatt finnes håp om at noe godt kan komme ut av den mørke tiden vi lever i.

Dette er også et forsøk på å påpeke at du har et verktøy som ikke noe menneske kan ta ifra deg. Ingen. Selv om «de» prøver aldri så hardt, vil de aldri klare å ta det ifra deg. De hater også når det blir belyst, de vil prøve hardere, prøve å knuse motforestillinger, men de vil fortsatt ikke klare det.

Med det lille jeg har sagt, skjønner du allerede godt hva jeg mener. Du vet at det er noe som ikke stemmer, og vet kanskje ikke hva du skal gjøre. Kanskje lurer du også på om det er andre som tenker det samme.

Det er ingen tvil om at vi foran øynene våre ser et fenomen som kalles «svikt i komplekse systemer». Når flere ting svikter samtidig, nesten over alt i samfunnet, i flere deler av verden så blir det litt vanskelig i starten å sette ord på hva det er som egentlig skjer.

Det er selvfølgelig fristende å re-tweete «Tropic Thunder»-memet som Elon Musk nevnte for Thierry Breton i EU-kommisjonen, til samtlige statsledere, ledere i globalistiske organisasjoner som FN, WEF, WHO, EU og BRICS og woke yrkespolitikere i Norge, og be de ta et stort steg tilbake. Men jeg ville selvsagt ALDRI gjort noe så uhøflig og uansvarlig.

I dagens verden får vi oppgulp fra medier, myndigheter og andre i den sosiopatiske herskerklassen om at «slik og slik er faktum», «dette sier ekspertene». Noe mer enn det skal du ikke tenke på, det raker deg ikke. Og du skal i hvert fall ikke sette ord på det. Det kan være straffbart. Fortsett og jobb så du kan finanisere din egen undergang. Det betaler seg nemlig ikke selv, og vi har tydeligvis dårlig tid siden det ryker av lommeboka. Selvsagt blir man avbrutt av «Dette er IN nå», «Kjøttfrie sommerfestivaler» og «Se hva kjendisen gjorde»-fjas.

Men for de av oss som ser noe helt annet enn konsensus-narrativet, så sitter man igjen med flere spørsmål enn svar og opplever en brist i virkeligheten. Kognitiv dissonans. Hva var det egentlig som skjedde nå? tenker man. Da presser den forbryterske tanke seg frem, og man «overtrår forsøkets nedre grense» som det heter på fagspråket: «Kan dette de sier virkelig være sant?». Kjempeulovlig, veldig farlig, og veeeldig alvorlig.

Men når man først har sett «det» – så kan man ikke «ikke-se» det etterpå.

Verktøyet

Verktøyet jeg snakket om innledningsvis, er enkelt og greit: sannheten. Objektiv sannhet. Konsensus og nytale vil nå kalle sannheten for «antistatlig», «høyreekstrem» og «fascistisk». Det er selvsagt det rene sprøyt. Hvordan skulle yrket mitt vært dersom jeg ikke fikk skille mellom sannhet og løgn?

Hvis du er blant de som som mener at objektiv sannhet er antistatlig og høyreekstremt – ja, så er du på feil side av historien. Da er du ikke på lag med sannheten, og du farer per definisjon med løgn. Løgn står i mot sannet, de to kan ikke «være» på samme tid. Enten er noe løgn, eller så er det sannhet.

Har jeg tråkket over streken allerede, synes du? Hva er det jeg har sagt, da? Er det straffbart det jeg nå har sagt? Bør jeg miste jobben? Ta deg et stort steg tilbake, holdt jeg på å si, det blir verre lengre ned. Jeg skal smøre så tykt på med objektiv sannhet at det blir uutholdelig for deg dersom du ikke tåler det.

Objektiv sannhet, sa jeg. Når du lytter til et budskap – uansett hvor det måtte være fra, ja selv denne artikkelen – må du bruke sannheten som verktøy til å filtrere bort eventuelle løgner. Ellers farer du vill og drukner mentalt. Jeg skal komme tilbake til noen konkrete eksempler senere.

For at ord eller handlinger skal avle godhet må de først og fremst være fundamentert på noe som er objektivt sant. Løgn kan ikke avle noe godt. For det andre må det være utført i kjærlighet, ikke ved bruk av vold, trusler eller utpressing. Det er også slik at ondskap er kraftløs hvis de gode er uredde. Det har jeg også sett på jobb, når jeg mange ganger har stått ansikt til ansikt med ondskap. Den er fullstendig kraftløs hvis vi er uredde. Løgn er de ondes våpen. Sannhet er de godes våpen. Se det du ser.

Det finnes hverken kjærlighet eller frihet uten sannhet.

Det er dette jeg ikke kan «ikke-se» lenger.

De som ikke farer med sannhet – de som farer med løgn – de avler rett og slett ikke noe godt til syvende og sist. De avler frykt, ondskap, ukjærlighet og ufrihet. Er det ikke nettopp det vi nå ser i rundt om i verden?

Kreftene som nå herjer, spesielt i vestlige land, baserer seg ikke lenger på objektive sannheter, men på postmoderne relativisme og subjektive følelser uten kontroll. Kjell Skartveit sier det så flott at man sliter med å forstå at det finnes noe som heter virkelighetsforståelse, og at denne forutsetter en tro, enten det er religiøst eller ideologisk.

Hvis alt kan være sant, alt kan være godt, og alt kan være riktig, så kan man ikke lenger skille mellom rett og galt, godt og ondt, sant og usant. Det må være enten/eller, og jeg ser ingen måte å skulle kunne relativisere moralske spørsmål.

I hele verden ser vi at representanter for disse postmoderne kreftene bruker løgn som drivkraft på alle felt de berører, og belønner løgnen. Løgn er både et verktøy men også en målsetting i seg selv. De lever kort og godt av løgn. Det er fordi det heter «den gode løgnen» plutselig. At løgn skal kunne være noe godt, er en løgn. Det er dermed ikke en objektiv sannhet. Uten sannhet blir det hverken kjærlighet eller frihet.

På grunnlag av løgn blir derfor også ufrihet fremstilt som frihet, og frihet blir fremstilt som ufrihet. Kan man da si at den ny-liberale og anti-liberale venstresiden er fundamentert på objektive sannheter? Alt er fullstendig snudd på hodet. Derfor får du stor motstand hvis du bruker sannhet til å belyse og avsløre løgnene. Se det du ser. Bevis at jeg tar feil.

Document kjenner politimannens identitet.

Del 2

 

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.