Komikeren Jim Swann er en av de få som tør å tulle med transbevegelsen. Det gjør han etter en lang reise fra et mer «woke» syn selv.

Stadig vekk er det nye saker som kommer øverst på nyhetsagendaen som er knyttet til debatten om trans og kjønn. Siste ute var bokseren Imane Khelif som bokser i kvinneklassen, på tross av å ha XY-kromosomer.

Det er ikke ofte folk offentlig flagger den kritiske siden i slike spørsmål. Men komikeren Jim Swann er en av unntakene. Med humorshowet «The End of the Rainbow», som inneholder vitser om transbevegelsen, har han skapt mye oppmerksomhet.

Men komikeren har mer på hjertet enn bare vitser. Den britiskfødte, venstrevridde og homofile showmannen har nylig skrevet kronikk i Aftenposten.

I kronikken skriver han at noen barn driver med utypisk adferd for sitt kjønn, men at det må det være rom for – og ikke si at de er «født i feil kropp».

Med andre ord forsvarer Swann den «gamle» linjen, hvor guttejenter og jentete gutter var mer vanlig. Ingen ble antatt at man skulle skifte kjønn fordi man som jente leker med lastebiler og gravemaskiner. Det samme den andre veien.

Det tok ikke lang tid før fylkesleder i Fri Rogaland, Karoline Skarstein, gikk til angrep på Swanns kronikk.

Var litt «woke»

Selv har Swann vært på den andre siden, og forteller åpent om at han snakket om kjønnsmangfold med barn i barnehagen, og gav seg selv klapp på skulderen for bruk av begreper som «heteronormativ».

– Hva har endret seg siden 2016 for din del?

– Da mente jeg at det var mulig å være «født i feil kropp». Jeg er ingen religiøs person, men at man på en eller annen måte har en essens, og at de har endt opp i feil kropp. At man kunne være både gutt og jente, eller begge deler, sier Swann til Document.

Tonje Gjevjon langer ut: – Hjelpekåte kvinner får «melk i brystene» av å kalle menn for kvinner

Han forteller at det var et nytt forhold med en mann som gjorde at han fikk utfordret eget tankesett.

– Jeg ble sammen med en mann som var veldig tydelig på motsatt side. Vi hadde mange diskusjoner, og kom aldri noe videre. Men så begynte jeg å se på hva det vil si å endre kjønn rent medisinsk, effektene av operasjoner – og hva det vil si for barns rettigheter, sier han.

Da gikk det opp for han hvordan samfunnet hadde kommet dit man er nå.

– Vi gikk fra homofiles rettigheter, over til LHBT, også LHBTQIA+, også må man se på kreftene som driver det frem. Det er enormt med penger å tjene på at mennesker medisinerer seg selv. Sakte, men sikkert havnet jeg på den mørke siden, sier Swan og ler.

– For du risikerte vel tross alt å bli «transfob?»

– Nå er det ikke enighet innad i transmiljøet. Det er mange som skifter kjønn, men er fortsatt veldig klar over at de ikke faktisk er et medlem av det motsatte kjønn. Mange av dem mener også det er feil å sette bremser på puberteten med pubertetsblokkere.

– Men hvordan endte homobevegelsen opp med å bli en transbevegelse?

– Det jeg har hørt fra folk som har studert dette nøyere enn meg, er at med en gang homofiles rettigheter var i boks, som å få gifte seg, adoptere barn og så videre, så var det ikke mye å gjøre for organisasjonene. Man ville fortsette å eksistere, men donasjonene tørket opp. Dermed gikk man over til «self-ID», sier Swann.

Ble til LHBTQIA+

Dermed ble kampsaken at hva du selv føler deg som, opplever deg som og oppgir at du identifiserer deg med er det du rent faktisk er. Det ble et nytt kapittel for bevegelsen som identifiserer seg selv som frigjørende.

– Det man glemmer er at transseksuelle på det tidspunktet hadde fått mye aksept. I England var den første Big Brother-vinneren en transperson. Det var transpersoner i såpeserier. Det var en såpass liten gruppe, at det var ikke noe problem for kvinners rettigheter. Så kom man over i et annet stadium, forklarer Swann og legger til:

– Det ble slik at heterofile menn plutselig begynte å kalle seg kvinne. Selv om de ikke hadde tatt operasjon eller en gang barbert seg. «Jeg er det jeg sier jeg er, og godtar du ikke det, er det du som er problemet», oppsummerer han.

En av tre menn i Norge mener barn bør skjermes fra kunnskap om transpersoner

– Men hvorfor?

– Det er ikke alle, men en del homofile menn og kvinner tenker nok at det ikke er nok kulturell kapital å bare være homo. Før kunne du vifte med homokortet. Å være hvit homo mann er så å si det samme som å være hvit heterofil mann. Det er null verdt. Og jeg er i tillegg ikke spesielt feminin, sier han og ler.

– Ifølge Subjekt har du blitt beskyldt for at showene dine er «indoktrinering av anti-woke». Gjør du det?

– Jeg har fått stående applaus på begge showene mine. Jeg er også godt plantet på venstresiden, og det er de fleste i min krets. Det sier jo en del. Denne ene meldingen jeg fikk, er ikke veldig representativ.

Beskyldes for hat og hundefløyte

Men Swann er nå bikket 40 år, og bryr seg ikke fryktelig mye om hva andre måtte mene lenger. Han lever fint med å ikke ha kontroll over hva andre folk mener, og at han er trygg på at de som vil forstå han – gjør det, og ser at det han mener er av godhet.

– Jeg så en komikerkollega skrive på Facebook at jeg var helt på bærtur, og hadde ikke Googlet meg frem til noen fakta. Jeg mener det er litt morsomt. Jeg vil gjerne ha en samtale med folk som sier slikt. For hva tror de egentlig jeg mener?

– Hva tror du gjør at transbevegelsen og deres allierte er så krasse sammenlignet med en del andre grupper?

– Alt som truer virkelighetsoppfatningen til visse transpersoner og deres allierte, blir sett på som transfiendtlig. Hvis du setter spørsmålstegn, er det fiendtlig. Det gjør det umulig å ha en fruktbar samtale. Svaret blir alltid: «Det sier du fordi du hater meg». Jeg kan ikke bevise at jeg ikke hater noe. Uansett hvor høflig og balansert man ordlegger seg. Selv den mildeste kritikk av kjønnsidentitet-tankegang blir kalt en hundefløyte for hatgrupper og ytre høyre. Det går bare i sirkler.

Tidenes beste kvinnelige bokser raser mot transer i OL

Swann mener forkjemperne av den nye ideologien har fått flere på tygga den siste tiden. I Storbritannia har National Health Service (NHS) aktivt besluttet å stoppe all kjønnsbekreftende behandling med pubertetsblokkere. I Norge har praksisen blitt satt under lupen, og flere prøver nå å renvaske seg for praksisen som er gjort rundt omkring i den vestlige verden.

– Jeg tror folk har sett skriften på veggen. Det er en siste krampetrekning. De har gravd seg så langt ned at de har ingen utvei. De kan aldri innrømme at de tok feil. Dermed kommer det bare anklager.

– Jeg har sett flere som angrer åpent på at de gikk gjennom denne behandlingen. Da er ikke omsorgen eller empatien veldig stor i denne bevegelsen?

– Med én gang du sier at noe ikke er riktig for deg, blir du støtt ut av miljøet. De truer alle andre, som er kanskje redd for å ha gjort samme feil. De kan ikke være der. Jeg er ikke religiøs, men dette er fryktelig lignende det sekter gjør, sier han.

– Men hvordan skal vi løse dette, da?

– Det er fryktelig vanskelig. Det kan være vanskelig for mange å ro tilbake. Ingen skal kunne starte denne typen behandling når de er barn. I tillegg må vi sette ærlighet først. Voksne mennesker som har lyst til å bytte kjønn, må få styre egne liv. Men myndighetene må fortsatt være ærlig på at det kun finnes to kjønn, og det går ikke an å bokstavelig talt skifte kjønn. Transkvinner er ikke kvinner, og transmenn er ikke menn, sier han og legger til:

– Men vi skal være høflig med folk. Samtidig som vi er ærlig på hvilken virkelighet vi lever i. Hvis vi ikke kan stole på at politikere er ærlig på at det finnes menn, kvinner, gutter og jenter – da er det vanskelig å stole på dem med så mye annet, sier han.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Er du lei av media som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.