Det er gått tre år siden Taliban tok kontrollen over Afghanistan. Det autoritære regimet sitter trygt, men forholdene for afghanerne blir stadig verre.

Taliban er opprørsgruppen som på kort tid dannet regjering. I løpet av disse årene har Taliban ikke blitt utfordret på hjemmebane. Internasjonalt mangler Taliban derimot bred anerkjennelse.

Men krigene i Ukraina og Gaza har trukket det internasjonale samfunnets oppmerksomhet bort fra Afghanistan, og landet anses heller ikke lenger å utgjøre den samme terrortrusselen som før.

Utfordringene for det afghanske samfunnet gjenstår imidlertid i aller høyeste grad.

Nyhetsbyrået AP har trukket fram følgende viktige forhold under Talibans styre:

Talibans øverste leder, Haibatullah Akhundzada, sitter på toppen av et pyramidelignende styresystem med høye krav til dyd og ærbarhet. Han sitter til han dør.

Moskeene og de geistlige tar mange av beslutningene som angår samfunnet, mens myndighetene implementerer dem.

– Man ser forskjellige nivåer av ekstremisme. Innad i Taliban eksisterer det en urolig koalisjon av hardlinere og politiske pragmatikere. Man kan snakke om en kulturkrig, mener forsker Javid Ahmad ved Middle East Institute.

Afghanistan-ekspert Ibraheem Bahiss fra Crisis Groups Sør-Asia-program mener imidlertid at avvikende meninger innad i Taliban ikke vil klare å splitte gruppen.

– Taliban er samlet og vil forbli en politisk kraft i mange år. De styrer som én gruppe, de kjemper som én gruppe, mener han.

For å opprettholde samhold og sikre disiplin har erfarne Taliban-soldater fått toppstillinger i regjeringen og i provinsene.

– Myndighetene har gitt dem belønning for å ha spilt en betydelig rolle i opprøret, fastslår Ahmad.

Andre fordeler kan innebære frihet til å styre en provins, tillatelse til å ha en tredje eller fjerde kone, en ny pickup, en andel av tollavgiftene eller et nytt hus.

Bahiss mener Taliban har formet den sterkeste afghanske regjeringen i moderne tid. De kan utstede dekret helt ned til landsbynivå.

Det er stort sett vanlige tjenestemenn som holder landet i gang. De har ofte en viss formell eller teknisk utdanning. Taliban, som leder sivile institusjoner, har som oftest ingen formell kunnskap om hvordan slike institusjoner styres.

– Deres kvalifikasjoner kommer fra Gud, sier Ahmad.

Leena Rikkila Tamang ved International Institute for Democracy and Electoral Assistance mener at Talibans legitimitet ikke er fra afghanerne, men fra deres egne tolkning av religion og kultur.

– Hvis en regjerings legitimitet er definert av borgernes tillit og støtte, anerkjennelse av internasjonale stater og legitimitet gjennom valgprosesser, kvalifiserer ikke Taliban som regjering, understreker hun.

Økonomien i Afghanistans er svekket under Taliban. I 2023 utgjorde utenlandsk bistand rundt 30 % av landets BNP.

FN har fløyet inn minst 3,8 milliarder dollar for å finansiere internasjonale hjelpeorganisasjoner i løpet av de siste tre årene. USA er fortsatt den største giveren og har sendt mer enn 3 milliarder dollar i bistand siden Taliban overtok. Mye av pengene forsvinner i et land med lite gjennomsiktighet.

Taliban har selv innført streng beskatning. I 2023 samlet de inn rundt 2,96 milliarder dollar. Men det er likevel ikke mye i et land med store og komplekse behov, og Taliban har ikke midler eller evner til å stimulere økonomien.

Sentralbanken kan ikke trykke penger. Kontanter trykkes i utlandet. Rentetransaksjoner er forbudt fordi renter er forbudt i islam, og bankene låner dermed ikke ut.

Taliban kan ikke låne penger fordi de ikke er anerkjent som regjering, og deres internasjonale bankvirksomhet er nå ikke-eksisterende.

Naturkatastrofer, klimaendringer, utbredt fattigdom og på toppen av det hele strømmen av afghanske flyktninger som blir presset til å reise hjem fra Pakistan, gjør Afghanistan stadig mer avhengig av utenlandsk bistand for å dekke helt essensielle behov.

Samtidig har den internasjonale pengestrømmen avtatt og den vil også trolig bli mindre i årene som kommer, ifølge eksperter.

Et annet betydelig tilbakeslag for økonomien har vært Talibans forbud mot kvinnelig deltakelse i arbeidslivet og deres mulighet til å ta utdanning.

I tillegg fører Taliban en streng politikk mot narkotika, noe som har ført til at livsgrunnlaget for tusenvis av bønder er fratatt dem.

Afghanistan er et lite land omgitt av mektige naboer med store strategiske interesser i regionen. Nabolandene ser seg tjent med å ha et stabilt Afghanistan.

I Vesten er Taliban uglesett. Vesten, spesielt USA, sitter på nøkkelen til å frigjøre milliarder i frosne eiendeler og oppheve sanksjoner.

Men helt isolert er Taliban ikke. Taliban har forbindelser med Kina og Russland, og det er viktig fordi de er faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd. Også Gulf-landene har kontakt med Taliban.

Et møte i år mellom lederen av De forente arabiske emirater og en Taliban-tjenestemann som er ettersøkt av USA, understreker en voksende global splittelse om hvordan man skal håndtere Taliban.

Taliban deltok til og med på FN-sponsede samtaler mens afghanske kvinner og det sivile samfunn ble nektet plass ved bordet. Det var en politisk triumf.

Taliban har økt sikkerheten i Afghanistan gjennom kontrollposter og hundretusener av utplasserte soldater. Men landet er likevel ikke trygt, spesielt ikke for kvinner og minoriteter. De blir forfulgt av egne myndigheter. Kvinner blir stanset, trakassert og straffet dersom de ikke følger landets strenge kleskode, har ulovlige jobber, eller dersom de reiser uten en mannlig verge.

Volden i landet er heller ikke helt borte. Fortsatt forekommer det angrep og selvmordsbombere som tar liv.

IS har gjentatte ganger angrepet det hovedsakelig sjiamuslimske Dasht-e-Barchi-området i Kabul.

Tilværelsen for mange afghanere er svært vanskelig og desperat – men Taliban sitter altså likevel trygt ved makten, ifølge ekspertene.

(©NTB)