I dagens Norge har vi et samfunnssystem som er ment å beskytte lovlydige borgere, opprettholde orden og straffe dem som bryter loven. Likevel, i flere tilfeller ser vi at kriminelle får bedre behandling enn de som faktisk følger lovene.

Dette er en realitet som reiser alvorlige spørsmål om rettferdighet og prioriteringer i vårt samfunn.

Norge har blitt ansett som et paradis for kriminelle, ifølge både svenske politi og flere medier. Årsaken ligger i en langvarig naivitet og mildhet i norsk rettssystem. Kriminelle er klar over sine rettigheter så snart de befinner seg på norsk jord, og de nyter godt av et omfattende hjelpeapparat. Samtidig opplever ofrene deres ofte plager og lange rettsprosesser. Rettssikkerheten til lovlydige borgere blir ikke alltid ivaretatt på samme måte som for kriminelle.

Norge har et av verdens mest humane straffesystemer, med fokus på rehabilitering fremfor straff. Dette er en tilnærming som i mange tilfeller har resultert i en skjevfordeling av ressurser. Kriminelle som er innsatt i fengsel får tilgang til en rekke tilbud og programmer som er designet for å hjelpe dem tilbake til samfunnet som bedre mennesker. Dette inkluderer alt fra utdanning og yrkesopplæring, til psykisk helsevern og rusbehandling.

Hvorfor tilbys ikke lignende ressurser og behandling til de som allerede er lovlydige borgere, men som sliter med egne utfordringer? For eksempel er det mange som sliter økonomisk, psykisk eller sosialt uten å ha brutt loven, og som står uten støtte og hjelp i det offentlige systemet. Dette skaper en diskriminering av de som har valgt å følge loven.

David Toska skal sitte i sjakkstudio med TV 2s ekspert Jon Ludvig Hammer (til venstre), programleder Fin Gnatt og sjakkommentator Heidi Røneid. Foto: Erik Teige / TV 2

Videre er det verdt å merke seg hvordan ressurser i helse- og velferdssystemet synes å være mer tilgjengelige for kriminelle enn for segregerte grupper av lovlydige borgere. I mange kommuner er det lang ventetid for behandling for de som sliter med psykiske helseproblemer, mens de som befinner seg i fengsel ofte får raskere tilgang til nødvendig behandling. Dette skaper en skjevhet som ikke bare er urettferdig, men som også kan bidra til å opprettholde kriminelle atferdsmønstre blant de som har sonet sin straff.

Så har vi eldrepolitikken i Norge. Eldre som befinner seg på sykehjem har i mange tilfeller ikke tilgang på like mye komfort som en innsatt i norske fengsler har. Det finnes mange eksempler på dårlig stell, ingen lufteturer, og dårlig mat. Kriminelle i norske fengsler blir i det store og hele bedre ivaretatt enn eldre og syke i det norske samfunnet.

Den prioriterte behandlingen av kriminelle er et speilbilde av systemets feilslåtte insentiver. Samfunnet blir sendt et klart budskap om at det er bedre å være kriminell enn å være en lovlydig borger med utfordringer. Det kan til og med oppstå en form for belønning for de som har brutt loven, ved at de får tilgang til behandling og støtte som de aldri ville fått hadde de holdt seg på den rette siden av loven.

Tidligere leder i B-Gjengen, Ghulam Abbas, hevder han opplevde rasistisk mobbing i årevis, og at han og andre pakistanere måtte holde sammen for å unngå å få juling. Abbas er nå lagleder for Furuset Fotballs A-lag, og jobber i tillegg som ungdomsarbeider hvor han holder foredrag for 9. klassinger. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Den kulturelle endringen som har vært i Norge de siste tiårene, har også bidratt til denne dynamikken. Vi har beveget oss fra en kultur som straffet kriminell atferd til en hvor det å forstå «bakgrunnen» for kriminaliteten har blitt en favoriserende tilnærming. Dette kan føre til en oppfatning av at den kriminelle er offer for omstendighetene, mye mer enn de lovlydige som skal ta ansvar for sine handlinger.

Det er klart at vi må skape en balanse mellom å rehabilitere de som har feilet og å støtte de som sliter i samfunnet uten å ha begått lovbrudd. Vi kan ikke ha et system hvor kriminelle får mer støtte enn de som aldri har vært i konflikt med loven. Dette vil på sikt kunne undergrave det sosiale systemet og medføre en økende følelse av urettferdighet blant lovlydige borgere.

Lars Gule var for palestinernes sak og engasjerte seg i terrororganisasjonen Den demokratiske fronten for frigjøring av Palestina (DFLP). Gule ble tatt på flyplassen i Beirut med sprengstoff og fenghetter. Han ble i ettertid en av medias mest brukte eksperter på terrorvirksomhet, og jobbet på Oslo Met.
Foto: Geir Olsen / NTB

Norge ønsker å være et forbilde når det kommer til behandling av fanger, men i prosessen har vi oversett viktige aspekter ved samfunnets behov for rettferdighet og støtte til alle. Kriminelle får en behandling som lovlydige borgere ikke får, noe som fører til en uheldig prioritering av ressurser og en skjev oppfatning av hva som utgjør en «verdig» borger.

Eksemplene på farlige kriminelle som i ettertid har fått både mye oppmerksomhet og økonomiske fordeler er mange. Fra Lars Gule, via Ghulam Abbas, til David Toska, så har klippekort i media, podcaster, kommentatorvirksomhet på TV, dokumentarer, og så videre, vært en selvfølge. Normale lovlydige borgere kan i det store og hele se langt etter å få komme til orde på den måten.

Det manglet ikke på reaksjoner da Nokas-raneren David Toska fikk muligheten til å være med under TV 2s sjakksending i 2022, hvor de fulgte Magnus Carlsen som blant annet ble verdensmester i lynsjakk det året. Toska anslår at han var rundt 15-16 år da han sluttet å spille sjakk. Som tenåring var han talentfull, men valgte en kriminell løpebane. Det er mange unge talentfulle, og ikke minst lovlydige, sjakkspillere rundt om i landet som aldri vil få den samme muligheten som forbryteren David Toska fikk.

Det er på høy tid at vi begynner å speile samfunnets verdier opp mot alle, ikke bare de som har falt utenfor. Det må være et mål for det norske samfunnet å sikre at de som velger å følge loven får den nødvendige oppmerksomheten og støtten i samfunnet som de fortjener.

Hvis ikke, risikerer vi å sende det klare signalet at det finnes en fordel ved å bryte loven.

 

Kjøp «Mesteren og Margarita»! Du kan også kjøpe den som ebok her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.