Et 72 meter langt turbinblad har knekt og falt av en vindmølle i Nord-Odal i Hedmark den 11. april 2024. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.
Grønt skifte kontra naturvern: Mens klimafanatikerne i kjente hysteriske ordelag skriker videre om klodens undergang, er vårt eget land og natur, eventyrlige Norge, i ferd med å gå i møddingen. Årsaken er en nærmest total neglisjering av tradisjonelt natur- og miljøvern.
Fiske – ulovlig
I Norge, der Stortingspartiet med brask og bram blindt fortsetter satsingen på «det grønne skiftet», skal stanse tradisjonell industri og elektrifisere landet på nytt med en skog av vindmøller til lands og til vanns, er det for den vanlige mann og kvinne snart ikke lenger lov å fiske … slå dén!
For dem som ikke allerede vet det: I år er fiske etter laks og ørret fra havet for alle praktiske formål ulovliggjort i nær samtlige av våre elver fra Lindesnes til Nordkapp. Og Oslofjorden er stengt for fiske. Dette mens industri og rettighetsfiske fortsetter i havet om lag som før, også etter laks og ørret.
Bryter Grunnloven
Dagens dysfunksjonelle samfunnsorden er langt mer interessert i å iverksette tiltak mot noe man ikke vet hva er, enn å berge det lille som er igjen av norsk klassisk natur.
Oslofjorden er nå så forurenset, oksygenfattig og angivelig utfisket at torskestammen er nær forsvunnet. Fisking er strengt forbudt – foruten i overflaten, etter makrell.
Når dét er sagt: Det har lenge vært vanskelig og etter hvert nær umulig for allmuen å få båtplass i Oslofjorden. Slikt er forbeholdt overklassen og folk med særkontakter, og strandsonen er fullstendig nedbygd av hytter og private eiendommer – i strid med Strandloven fra 1960-tallet og selvsagt den grunnlovsfestede allemannsretten. Den vanlige mann og kvinne står igjen som tapere, skjønt i det lange løp er vi er alle tapere når vår egen natur ødelegges.
Nå er det slutt
Vi har i årevis nå hatt strenge regler og restriksjoner for fiske etter havgående laks og ørret i elvene. Men det er et langt stykke vei fra strenge regler til forbud, og i dette tilfellet retter man baker for smed. Det er ikke fiskere som tar én til to laks i året som har ødelagt den norske laksestammen. Selvsagt ikke.
De fleste laksefiskere får aldri fisk – dét er de kalde fakta. De heldigste (og beste) tar én til to på like mange dager. Selv var jeg eksempelvis i Orkla seks år på rad, en uke hver gang, mens bestanden fremdeles var brukbar. Jeg tok laks fire av gangene, mens to ganger gikk jeg slukkøret og tomhendt hjem.
Men nå er det altså slutt. Om noen hadde fortalt meg om denne fremtidsutsikten da jeg var barn og fisket etter ørret og laks og alt mulig annet sammen med bestefar, ville jeg ledd av dem. Det var tilnærmet fritt fiske overalt vestpå den gangen, og det er ikke lenger siden enn 1970–80-tallet.
Gir blaffen
Så heretter må man komme seg langt til skogs eller til fjells hvis det skal bli noen orden på ørretfisket. Men grunnet hysterisk klimapolitikk er slike turer radikalt vanskeliggjort for lavere middelklasse og fattigfolk, som nå ikke lenger har råd eller lov til å eie egen bil. Så da står vi der, da. Det har «de grønne», Stortingspartiet og øvrige klimahysterikere sørget for, mens landet for øvrig forfaller for øynene deres.
Men dét bryr de seg ikke om: I torsdagens nyhetsoversikt sto det å lese fra en undersøkelse av et utall elver rundt om i landet at nesten samtlige var sterkt forsøplet og forurenset. Verst var Lierelva ved Drammen, Alna i Oslo og Arnaelva i Bergen.
Denne utviklingen mot den totale forsøpling har skutt fart parallelt med den hysteriske fremveksten av «det grønne skiftet»; det er min påstand. Ironien her er slående. Klimafantastene gir blanke blaffen i natur og miljø, bare de får berget kloden fra en spøkelsesaktig, innbilt kollaps. Mildt sagt en bisarr utvikling. Av denne grunn er det at jeg for over et år siden omdøpte «det grønne skiftet» til «det brune».
Heretter gjør jeg det konsekvent, og imens pakker jeg sammen fiskesakene, kanskje for godt, og innser at jeg må nøye meg med å høre på det evinnelige surresuset fra vindmøllene som snart er vår alles nærmeste nabo. Heretter er det bare i drømme vi får møte det norske eventyret der ditt øye ser over alle blåner og kan høre at «bakom synger skogene».
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
