Vestlige politikere er flokkdyr med konsensus som viktigste drivkraft, og det betyr dessverre at de alle sier de samme dumme tingene og begår de samme dumme politiske tabbene overalt. En av de tabbene er å tro at offentlige subsidier er «den nye oljen» som skal bygge et sunt og lønnsomt «grønt» næringsliv i panikkfart, og Canada er minst like marinert i dette farlige tankegodset som EU. Nå har Ontario fått sitt «FREYR i Mo i Rana»-øyeblikk hvor nok et batterieventyr har gått i stå.

Det er det multinasjonale materialteknologiselskapet Umicore, med hovedkontor i Brussel, som nå har satt på bremsene for en gigantisk batterifabrikk i en kommune nær Kingston i østlige Ontario. Første spadestikk ble tatt med smilende politikere foran pressen i 2023, og prosjektet skulle koste 2,7 mrd. CAD, eller 21 mrd. kroner, og sikre minst 600 arbeidsplasser i regionen. Høres det kjent ut?

Nå setter ledelsen for selskapet hele prosjektet på hold på grunn av nedgangen i salget av elbiler, og de er langt fra de eneste. En hel rekke batteriprosjekter er stoppet eller havnet i trøbbel, og mange bilmerker har endret strategi nesten over natten og trappet ned sin satsing på batteribiler. Norske aviser er motvillige til å informere publikum om nedturen, av frykt for at folk skal forstå at «det grønne skiftet» slett ikke går som de «visjonære» politikerne lover.

Store planer for grønn industri finansiert av skattebetalerne

Ifølge en pressemelding fra Innovation, Science and Economic Development Canada har Canadas føderale regjering planlagt å investere opptil 4,3 mrd. kroner i batteriprosjektet, mens provinsen skulle gi bort 3,3 mrd. kroner til det private selskapet, men det er uklart hvor mange penger som faktisk er gitt til Umicore.

Den 12. juni annonserte Umicore at en kontrakt med en kinesisk produsent var kansellert og at «opptrappingen av kontrakter» i Europa gikk for langsomt. Selskapet sier derfor at det «omorganiserer sin virksomhet til den nye markedsvirkeligheten,» og la til at en del av å oppnå dette innebærer en «grundig gjennomgang» av batterimaterialvirksomheten. Dette er den samme visa som FREYR sang etter sammenbruddet i Mo, men de fleste skjønner at dette er kroken på døra for eventyret.

Det samme skjedde i 2023 da Stellantis stoppet byggingen av en batterifabrikk for elbiler i Windsor, Ontaroio, fordi den føderale regjeringen ikke ville gi dem så mye penger som lovet. I samarbeid med den sørkoreanske batteriprodusenten LG Energy Solution skulle fabrikken koste 5 mrd. CND, ca. 40 mrd. kroner, og skape 2500 arbeidsplasser. Heller ikke dét ble noe av.

Hastverksbeslutninger basert på gruppetenkning og ekkokammer

Et gjennomgående trekk ved «grønt industriløft» er det kollektive omkvedet om å være «først ute» for å vinne fremtiden. Akkurat som vår statsminister Støre har både president Justin Trudeau og statsminister François Legault omtalt batterisatsingen som et «historisk» prosjekt, og Canada har også godkjent å gi bort over 20 mrd. kroner til det svenske selskapet Northvolt, som skal breie seg over et område på 300 fotballbaner på Montreals South Shore. Men Northvolt er ingen batterikjempe. De har aldri produsert et eneste batteri, og gigafabrikken deres i Nord-Sverige er i alvorlige økonomiske vanskeligheter.

Det finnes nemlig ingen sammenheng mellom å være «først ute» og faktisk lykkes med å lage vellykkede og lønnsomme bedrifter. Toyota fant ikke opp noe som helt, men kopierte seg til sukess – akkurat som kinesiske bilfabrikker gjør nå. Samsung er et annet eksempel rundt smartphones. Hele industrihistorien er full av eksempler på at de som har vært først ute, tar en enorm økonomisk risiko, og det finnes heller ingen lovmessighet mellom innovasjon og økonomisk suksess.

Tvert om kan det i mange tilfeller være smart å sitte stille i båten og la andre ta risikoen for innovsasjon og utvikling, og heller steppe inn når barnesykdommene er over, markedet er etablert, lønnsomheten bevist og kundemassen har vokst. Men aller smartest er det å høste subsidier til et falskt ponzie-AS, for så å «pull the plug» når utbytte, bonuser, lønninger og andre goder er høstet og saltet ned i skatteparadis. Du finner oppskriften for å bli rik på klimasvindel her. 

Den vonde sannheten er at «klimatiltakene» kollapser i rask rekkefølge nå, fordi de er politiske ønskedrømmer. Det grønne skiftet» er dødt, klimamålene uoppnåelige og alle offentlige subsidier bortkastet. Men de private kreftene som er lovet enda flere subsidier, «eier» politikerne, så ingen kan eller vil si sannheten. Det blir ingen CO2-kutt eller «energiomstilling» i verden.

Heldigvis spiller dette ingen rolle, siden CO2 er harmløs plantenæring. Men alle klimamilliardene som går til aksjerytterne og finanshaiene, kunne vært brukt til noe bedre.