Ikke siden 2005 har den brasilianske delen av Amazonas brent like heftig som i juli i år. Siden det nå er sosialistenes president Lula som står ved roret, må vi nesten klandre ham for brannene, slik Bolsonaro fikk skylden i 2019.

En liten nyhetssak hos brasilianske UOL forteller at det ikke har vært like mange branner i Amazonas i juli måned siden 2005.

I løpet av 31 dager ble det registrert mer enn 11 000 branner, nesten halvparten av de totalt 24 000 brannene som ble registrert hittil i 2024.

Siden målingene startet i 1998 har det bare vært tre år med flere brannutbrudd i juli måned: 2003, 2004 og 2005. Det var da Lula-regjeringens handlingsplan for forebygging og kontroll av avskoging i Amazonas fortsatt var i sin innledende fase.

Brenner både i regnskog og våtmarksområde

President Luíz Inácio Lula da Silva har bevaring av regnskog som hovedsak i miljøpolitikken. Miljøvernministeren hans er den profilerte miljøverneren Marina Silva, som også var med i hans første regjering.

Likevel er det ikke bare en mengde branner i Amazonas, det er også god fyr mange steder i verdens største tropiske våtmarksområde, Pantanal, som her i delstaten Mato Grosso:

Atenção na BR-262, no Pantanal sul mato grossense. Muito fogo e fumaça.
Marina Silva, por onde andas? pic.twitter.com/Ftt8zA86C5

— Tumulto BR (@TumultoBR) August 8, 2024

– Hvor er du, Marina Silva, spør forfatteren av innlegget.

Og hvor er alle oppslagene i norsk presse, lik de som dukket opp da Jair Bolsonaro var president?

NRK skrev, som eneste norske nyhetskanal, en firelinjers notis i februar. Da var det flere branner noen gang siden 2007. Hvilken politiker som hadde skylden ble ikke nevnt.

Ingen har skrevet om de rekordmange brannene i juli, til tross for at klimastoff fortsatt er prioritert. Man får nesten en følelse av at klimajournalistikken er ren og skjær propaganda.

Faksimile: NRK.no.

Da det brant i Amazonas i 2019, var det derimot full fyr på nyhetsdeskene rundt i hele Vesten.

Brannene var fullt og helt den nye presidenten Jair Bolsonaros feil, fikk vi vite av et samlet, globalt pressekorps. Det var politisk uvilje som gjorde at det brant. Og bare det.

Skal vi følge logikken er rart at skogen brenner nå, siden Lula-regjeringen har den rette politiske profilen til å stoppe ethvert branntilløp.

Koordinert kampanje

Pressens koordinering av kampanjejournalistikken mot Bolsonaro i 2019 var påfallende, og skogbrannene ble en av de helt store sakene for medstrømsmediene i inn- og utland i august det året.

Dagbladet meldte om at det var brutt ut flere enn 72 000 branner, en økning på 84 prosent i forhold til 2018. De siterte The Guardian og kalte det for «en rekord», uten å spesifisere.

22. august hang VG seg på og kunne fortelle at brannene var synlige fra verdensrommet.

Dagen etter kom de med en propagandavideo til sosiale medier, der de presterte å plassere flamme-ikoner rundt på hele Brasil-kartet (og i Peru og Argentina) – bortsett fra i Amazonas.

Videoen inngår nå i opplæringsmateriell fra den statlige påvirkningsentralen Faktisk.no, myntet på barn og unge. En faktasjekk bare en uke etter at VG publiserte videoen slår bena under flere av påstandene i den.

– Amazonas-branner er ikke en naturkatastrofe, pep det skråsikkert fra Klassekampen 24. august 2019.

– Krisa drives av storkapitalens pengejakt og Jair Bolsonaros høyreradikale prosjekt. Brasils høyreradikale president, Jair Bolsonaro, sørger for at landjordas viktigste forsvarsverk mot klimaendringene står i brann.

Greenpeace Norge skrev i en ikke tidfestet artikkel på sine hjemmesider at Amazonas «spiller en avgjørende rolle både for menneskene og dyrene som bor der og for resten av verden, men akkurat nå er regnskogen truet av Bolsonaros miljøfiendtlige politikk».

– Bolsonaros farlige, nye regjering

Bolsonaro undergraver bevisst institusjoner og ordninger som skal beskytte regnskogen, og oppfordrer til enda mer industriell aktivitet, hevdet organisasjonen.

– Det brenner som aldri før, meldte Panorama Nyheter.

– Her i Brasil er vi nå midt inne i høysesongen for skogbranner. Det brenner mer enn det har gjort noen gang på 15 år, rapporterte den Brasil-bosatte journalisten Roar Nerdal.

Naturvernforbundet var helt tydelige på at alt var Bolsonaro-regjeringens feil.

– Regnskog brenner ikke av seg selv. Dette er et resultat av Bolsonaros farlige nye regjering, sa forbundets leder Silje Ask Lundberg.

Ikke lenge etter at Bolsonaro ble innsatt ville Frankrikes president Emmanuel Macron gjøre et brennende Amazonas til et tema under G7-toppmøtet.

Bolsonaro repliserte med at å diskutere dette temaet uten noen land fra Amazonas-regionen til stede vitnet om Macrons «kolonialistiske holdning fra et tidligere århundre».

– Vi gjør det vi kan. Amazonas er større enn hele Europa. Selv om jeg hadde hatt 10 millioner mennesker til rådighet, ville jeg ikke kunnet forhindre alle disse brannene, sa Bolsonaro, som også er kjent for dette blinkskuddet av et spørsmål til EU-politikerne:

– Hvor er det blitt av skogene deres?

Det begynte å bli ekstra tydelig at kampanjen mot Bolsonaro var uorganisk, da også kjøpe-influensere som Leonardo Di Caprio begynte å legge ut gamle skogbrann-bilder fra Brasil på Instagram.

Kuttet pengestrømmen

Samme måned som pressen gjennomførte stormløpet mot Bolsonaro-regjeringen, sa daværende miljøvernminister Ola Elvestuen opp avtalen om millionstøtte til det brasilianske regnskogfondet.

Rundt 300 millioner kroner ble holdt tilbake dette første året.

Men da Lula ble gjenvalgt, reiste utenriksminister Espen Barth Eide sporenstreks over for å skru på pengekranen igjen. Lula holdt den sosialistiske fanen høyt nok, og var dessuten tilstrekkelig innblandet i korrupsjon til å kaste norske skattepenger etter. For å hindre skogbranner og ulovlig hogst.

Det ser ikke ut til å ha noen særlig effekt.

All propaganda til side, hva var så den egentlige hovedgrunnen til skogbrannene i 2019?

Værfenomenet El Niño.

En spesielt varm og tørr periode med varmere vann ved stillehavskysten av Latin-Amerika, som varte gjennom hele sommeren i 2019, til ut i august.

Mindre regn og lavere vannstand i elver og innsjøer gjorde vegetasjonen tørrere og mer brannfarlig.

Det samme har skjedd det siste året. Mariana Napolitana, PhD i økologi ved universitetet i São Paulo og direktør i WWF Brasil, sier at de mange brannene nå i år er et resultat av ekstrem tørke som følge av et uvanlig intenst El Niño-fenomen.

Hun tror august kan bli enda verre enn juli.

Da gjenstår det å se om journalistene kommer på banen for å legge all skyld på Brasils sosialistiske president.