Norge er medskyldig i folkemord, påsto en arabisk student ved NTNU som var gjest under olsokfestivalen ved Nidarosdomen sist helg. Norge og Vesten sviktet Afghanistan. Jeg ble helt sjokkert, sa Ayesha Wolasmal til statsminister Støre. Selv har hun skrevet bok om sin tid med Taliban.

Afghanerne hadde i 20 år håpet på demokrati, sa Ayesha Wolasmal om de 20 årene USA, Nato og Norge prøvde å få til en forbedring i det islamistiske landet. Men som alle burde vite, også Wolasmal, afghanerne flest ville ikke ha demokrati. De ville heller ha Taliban, for øvrig en terrororganisasjon som hun selv har lite problemer med.

Ayesha Wolasmal og Taliban

Ayesha Wolasmal er selv afghaner, i likhet med sin bror, NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal, som nylig deltok i islamsk bønn i kirken Hagia Sophia i Istanbul sammen med medmuslim Abid Raja. Begge søsknene later til å besøke fedrelandet familien fikk asyl fra helt problemfritt. Ayesha har selv fortalt i intervjuer at de gjennom hele oppveksten hennes ferierte i landet de liksom hadde flyktet fra. Som Bistandsaktuelt skrev i 2021: «Sommerferiene ble ofte tilbrakt i morens hjemprovins Kandahar, i den afghanske hovedstaden eller i Jalalabad, som faren kom fra.»

Årets Olavsfest-dager, eller Olavsfest som de nå kaller seg, hadde også i år invitert en rekke gjester med bakgrunn fra muslimske land, selv om dette egentlig er olsokfeiringen ved Nidarosdomen. Det vil si feiring av vår nasjonalhelgen Olav den hellige ved hans minnedag 29. juli, pluss dagene før og etter. Og dette foregår ved og i hans gravkirke, Nidarosdomen, Norges nasjonalhelligdom.

Det forhindrer altså ikke dagens ledelse i å satse vel så mye på gjester som stammer fra andre verdensdeler, og gjerne med totalt forskjellig religion. I år var det en arabisk palestinaaktivist, Ahmed Tobasi fra Jenin, som fikk æren av å åpne Olavsfest. I 2023 var det Masud Gharahkhani fra Iran, som nå er stortingspresident i Norge, og i 2022 var det Abid Raja, en pakistaner som da var kulturminister i Norge. Pluss at hovedsatsingen i fjor var Amal, en kjempedukke som forestilte en flyktning fra Syria som vi skulle synes synd på.

Araber vil ikke være norsk

Så da forundrer det ikke at en arabisk student med slekt i Gaza i år blir en av æresgjestene på scenen foran Vestfronten. Selv om Rawan Jouhar insisterer på at Palestina er hennes hjemland, palestinerne hennes folk, og selv om vi ikke vet hva hun tror på, så er det ca. 99 prosent sikkert at det er islam. Og at Olav den hellige og hans kristenarv betyr niks og nada for henne.

Gaza-aktivist og student Rawan Jouhar fikk trøst av Cecilie Hellestveit (t.h.) og Ayesha Wolasmal da hun kom ned fra scenen på Vestfrontplassen. Selv skulle de snart opp, for å diskutere Gaza, Afghanistan og sånt med statsminister Jonas Gahr Støre. Siv Sandvik, politisk redaktør i Adresseavisen, står bak og synes som om hun oppfatter det rørende. Foto: Bente Haarstad.

Rawan Jouhar gjorde som forventet: Hun skjelte ut Norge og nordmenn for at vi ikke gjør nok i forhold til hennes eget folkeslag, araberne i Gaza, selv om hun mente at Norge på det propalestinske området var bedre enn de fleste andre land i Europa. Arbeiderparti-regjeringen har tross alt nylig anerkjent Palestina, selv om palestinerne ikke har noen fungerende stat, men tvert imot herjes av terrorisme. Dessuten, sa den gråtkvalte studenten, gjorde ikke Norge nok for å hente ut arabere med norsk pass. Hva disse gjorde på stedet de hadde søkt asyl fra, kommenterte verken hun eller utspørrer Siv Sandvik, politisk redaktør i Adresseavisen, som Olavsfest samarbeidet med.

Cecilie Hellestveit (t.v.), og Ayesha Wolasmal venter på tur for å diskutere Gaza, Afghanistan, krig og fred og sånt med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under Olavsfest 2024. Foto: Bente Haarstad.

Etterpå kom afganske Ayesha Wolasmal og jurist og konfliktforsker Cecilie Hellestveit opp på scenen sammen med statsminister Jonas Gahr Støre. Det vil si: Først ble det en økt bare med Støre, der han protesterte mot anklagen om at Norge er medskyldig i folkemord i Gaza. Han bedyret ellers at både antisemittisme og muslimhat burde bekjempes på lik linje, og at før nevnte Rawan Jouhar er minst like norsk som hans egne barn og barnebarn. Om hun aldri så mye nekter for å være norsk, men insisterer på at palestinerne er hennes folk, og at Palestina hennes hjemland. Eller som hun skrev i Adresseavisen sist nyttår (hvor studenten har fått mye spalteplass): «Mitt håp for 2024 er at landet mitt fortsatt eksisterer», og det var slett ikke Norge hun siktet til.

Så var det tid for de to dresskledde damene på podiet med Støre. Ayesha Wolasmal begynte, og hun gikk rett til 5. august 2021. Da sto hun på en terrasse i Kabul, i landet familien er flyktninger fra, og fortalte hvor vakkert det var. Inntil det plutselig kom en masse helikoptre.

– Disse var fylt med vestlige militære og diplomater. Evakueringen av Vesten var i gang, men hvis jeg så ned, så jeg tusenvis av desperate afghanere. Det samme da jeg etter hvert sto på flyplassen i Kabul. Afghanerne ble latt i stikken, mente Wolasmal, som altså fortsatt er sjokkert over at Norge og Vesten ikke «berget» afghanerne ut av sitt eget land. Selv valgte Wolasmal å dra tilbake til Afghanistan trass i at Taliban tok over styringen, for å fortsette hjelpearbeidet hun alt hadde bedrevet i Taliban-styrt område, noe hun nylig har gitt ut bok om.

Statsminister Støre kunne påpeke at det nok var Afghanistans daværende myndigheter som  aller først  dro av gårde da Taliban sto på trappen. Ayesha Wolasmal og Jonas Gahr Støre syntes ellers å være store fans av hverandre.

Ayesha Wolasmal (i hvit dress) og Gaza-aktivist Rawan Jouhar, som er aktiv ved Palestina-leiren ved NTNU og i avisspaltene, innrømmet begge at de har fått makt i Norge, selv om ingen av dem var fornøyd. Norge burde gjøre mye mer for afghanere og arabere, mente de to, som tydeligvis tenker mye på sine egne, fra egne fedreland. T.h. folkerettsekspert Cecilie Hellestveit. Foto: Bente Haarstad.

Ayesha og Rawan har fått makt i Norge

– Jeg ville bli Jonas, men i ettertid så ser jeg at en ikke trenger å bli utenriksminister for å oppnå makt i Norge, sa Wolasmal. For øvrig noe av det samme som student Rawan hadde sagt like i forveien. Hun innrømmet å ha makt, selv om hun ikke fikk det som hun ville i Gaza, ettersom araberen hadde stor tilgang til avisspalter og altså også scene og mikrofon på Olavsfest.

Mens Støre kunne opplyse om at han alt hadde lest boka til Wolasmal, anskaffet på eget initiativ.

Forfatter, journalist og hjelpearbeider Ayesha Wolasmal var i Kabul da Taliban tok over makten. Hvorfor velger hun å reise tilbake? ble hun spurt under olavssamtalen MAKT OG AVMAKT. Verden på bristepunktet. Fra venstre Ayesha Wolasmal, Siv Sandvik, politisk redaktør i Adresseavisen, statsminister Jonas Gahr Støre og krigs- og folkerettsekspert Cecilie Hellestveit. Foto: Bente Haarstad

Selv om det virker som om mer eller mindre alle i fremskutt rekke på Olavsfest er gamle kjente, så oppleves Cecilie Hellestveit å være blant de mer nøytrale og objektive. Hun er tross alt forsker og en mye brukt ekspertkommentator, særlig når det gjelder menneskerettigheter, krig og konflikt. Men hun er også medlem av Ekstremismekommisjonen, som nylig avla rapport, og beskrevet som noe woke og politisk korrekt her i Document. Eller som Peder Jensen skrev:

«Kommisjonen, som ble støttet av sentrale personer i Arbeiderpartiet, ser ut til å konkludere med at folk som er uenige med Arbeiderpartiet og deres innvandringspolitikk, er mulige ekstremister og muligens potensielle terrorister. Det er kanskje ikke så overraskende.»

Pluss at islamiseringen og befolkningsutskiftningen i Europa fikk stempelet «konspirasjonsteori», at den med andre ord er ren innbilning.

Hellestveit enig med Gaza-aktivist

På Olavsfest overrasket Hellestveit kanskje noen ved å si seg enig med Gaza-aktivist Rawan Jouhar i at staten Palestina vil oppstå, og det seinest om fem år.

– Det var et veldig brutalt angrep på Israel 7. oktober i fjor, men det israelske svaret på angrepet har vært ekstremt brutalt. Selv til Israel å være. Noe som har gått ut over helt forsvarsløse palestinere, som er stengt inne på et lite område hvor de er uten mulighet til å komme seg ut, og hvor det først og fremst er barna som dør, som drepes og lider, sa Hellestveit, tilsynelatende uten å stille Hamas til noe som helst ansvar.

Og videre:

– Jeg er enig i det Rawan sa tidligere. Det Hamas og resten av palestinerne vil, er en selvstendig stat. Den staten er like rundt hjørnet. Det er jeg helt sikker på, sa Hellestveit.

Ingen sa noe om nordmenns rett til å få beholde sin selvstendige stat, sin kultur, sin religion og en Olavsfest ved Nidarosdomen som feirer det som skal feires ved olsok: Olav den hellige og hans tusenårige kristningsverk.

Statsminister Støre hilser på eks-forbryter David Toska, i 2007 dømt til 20 års fengsel for blant annet Nokas-ranet, men løslatt på prøve i 2018. Foto Bente Haarstad.

Ellers synes fengselsfugler å være populære hos Olavsfest. I fjor fikk innsatte som hadde kunstutfoldelse som terapi bruke selveste Nidarosdomen som galleri, selv om det mildt sagt nonfigurative resultatet helst kunne vært vist innen fengselet. I år var det eks-fanger som kom til heder og verdighet. Det vil si David Toska fra Nokas-ranet, som i 2007 ble dømt til 20 års fengsel. Han hadde med seg en fengselsprest, men fortalte at han ikke hadde blitt kristen av det vennskapet.

Ghulam Abbas, eks-kriminell muslim fra B-gjengen, med pakistanske røtter, på veg opp på scenen. Ayesha Wolasmal venter på tur. Bak: Bjørn Markussen, journalist og forfatter av boka «ALENE UT – fra Menigheten Samfundet til evig fortapelse», som forteller om en ung manns brudd med trossamfunnet Menigheten Samfundet, en bitteliten, kristen menighet som forfatteren tydeligvis var sterkt kritisk til. Foto: Bente Haarstad.

I tillegg sto Ghulam Abbas, tidligere leder av B-gjengen, og en mye brukt foredragsholder, på gjestelisten. Han fortalte litt om hvordan det er vanskelig å bryte ut fra et pakistansk forbrytermiljø, men også at religion nå betyr veldig mye for ham. Han sa ingenting om at den religionen er islam, og det var heller ingen som spurte. Men i et intervju med Vårt Land i 2023 fortalte han at det var islam som fikk ham til å vende kriminaliteten ryggen, for isteden å jobbe med barn og unge, pluss hektisk foredragsvirksomhet. Litt misjonering for islam, kanskje?

– Religionen førte meg til mitt vendepunkt, dit hvor jeg kunne starte på den reisen hvor jeg kan bety noe for andre, sa Abbas til avisen.

Tok islamstudier ved kristen høyskole

Han innrømmet at han var usikker før han begynte på den kristne høyskolen VID, ettersom han selv er muslim.

– Jeg var litt skeptisk til å begynne med, for de bygger jo på en annen religion enn min.
Ghulam Abbas ber fem ganger om dagen. Han tar friminuttene på skolen til hjelp for å få det til.
– Bønn er viktig for meg. Det gir meg kontakt med Allah (Vårt Land skriver selvsagt «Gud»). Å vite at det finnes en allmektig, en jeg kan snakke med, det gjør så stor forskjell, sier eks-forbryteren, som gjerne vil ha folk til å tro at islam og kristendom har felles verdier. Og som nå er høyt og lavt med det budskapet.

Abbas ble av politiet i sin tid karakterisert som «Norges farligste mann». Han var eldst av seks brødre i den norsk-pakistanske Rasool-familien da han vokste opp i Groruddalen. Som leder av den fryktede B-gjengen havnet han i konflikt med andre gjenger i Oslo. Han gikk med skuddsikker vest og hadde dekkleiligheter. Til slutt sto 30 mann fra beredskapstroppen utenfor leiligheten hans for å arrestere ham. Han ble dømt for mafiavirksomhet. Og er kanskje ikke så interessert i Olav den hellige?

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!