Shell signaliserer nå at de skrinlegger sin ambisiøse satsing på «grønn energi» og sikter mot å selge seg ut av flytende havvind. Ønsket er visstnok å selge andeler i konsesjonene for flytende havvind som Shell har vunnet gjennom budrunder, og angivelig heller satse på billigere alternativer, som bunnfast havvind.

Det var magasinet Bloomberg som var først ute med nyheten, og det er liten tvil om at katastrofen rundt verdens første flytende vindpark Hywind Scotland er medvirkende til de kalde føttene: Etter bare fem år måtte alle møllene taues tilbake til Norge for «omfattende vedlikehold», med alt det innebærer av kostnader og prestisjetap. Det kommer i tillegg til store kostnadsøkninger for vindkraft generelt, med dyrere råvarer pga. høyere etterspørsel, problemer med globale forsyningslinjer, høyere renter og økt inflasjon.

Vindkraft har aldri vært lønnsomt med normale strømpriser. I over 40 år har bransjen slitt med å innfri løftene sine, og har vært avhengige av skattefordeler, subsidier, støtteordninger og andre særfordeler – ikke minst at strømkundene betaler for galopperende balanseringskostnader og nettverket av nye kabler som skal til for å koble vindturbiner (som gjerne ligger utilgjengelig til, milevis fra annen infrastruktur) til strømnettet.

En annen faktor begynner også å gjøre seg gjeldende: Selv «billige» vindparker på land sliter med underskudd og er kraftig belånt. Motstanden mot vindkraft øker også raskt etter hvert som folk oppdager hva dette egentlig innebærer av naturrasering og kostnader, og hele det «grønne skiftet» vakler fordi de store visjonene til overmodige politikere rett og slett ikke virker. «Energiomstillingen» er et fantasifoster og et samfunnseksperiment uten mulighet for å lykkes. Matematikken har aldri gått opp, og det er meningsløst å diskutere med matte.

Det begynner med andre ord å bli dårlig stemning på den grønne gullgraverfesten, og finanshaiene, Ponzi-svindlerne og boblerytterne begynner å ane at de har hentet ut så mye som mulig av godvilje og offentlige penger. De store og seriøse aktørene begynner å bli edru og hoppe av den grønne pengemølla, og da sitter politikerne igjen med et stadig sterkere konsentrat av useriøse aktører. For klimahysteriske politikere har ikke tenkt å gi seg med å gi bort pengene dine for å innfri sine selvpåførte «klimamål». I business gjelder imidlertid andre regler.

Ekte økonomer i ferd med å fortrenge klimahysterikere i styrerommene

Tidligere i år fikk Shell en ny konserndirektør, og det tok ikke lang tid før Wael Sawan la om kursen, vekk fra den grønne galskapen og tilbake til fremtiden, med fokus på bedre resultater og høyere avkastning til aksjonærene, i det han omtaler som en «nådeløs» tilnærming med kostnadskutt, jobbkutt i havvindsektoren, kutt i «lavkarbonløsninger» og kutt i selskapets meningsløse «klimamål». Altså det som tidligere var kjent som sunn forretningsdrift. Shell sier fortsatt ikke at de er ferdige med havvind eller «grønt skifte», og sverger å satse videre, men alle ser hvor det bærer. Og Shell er ikke den eneste energigiganten som tar til fornuft:

Det er bare en måned siden jeg skrev om Birgitte Ringstad Vartdal, som tok over som konsernsjef i Statkraft i mars og allerede i mai satte bremsene på det grønne hysteriet og signaliserte en ny kurs. Helt siden 2015 har Statkraft angivelig vært langt mer opptatt av å «redde klimaet» fremfor profitt og den slags – fordi politikervennene sørget for at de kunne håve inn på kraftsalg, kvotehandel og subsidierte investeringer i sol- og vindkraft samt vann- og gasskraft.

Så sent som i begynnelsen av 2024 signaliserte selskapet rekordhøye investeringer og store planer for «grønne» investeringer og nye ekspansjonsplaner internasjonalt – men som sagt: En bombe må ha gått av i styrerommet hos Statkraft, for plutselig sitter en ansvarlig økonom ved roret igjen, og det med noe som ser ut til kimen av risikovurdering, noe som har vært fraværende i norsk forvaltning og økonomi siden 2015.

Alle tall og observasjoner av resultatene tyder på at det «grønne skiftet» er melket tomt og dødt, og at internasjonale profitører er i ferd med å hoppe av i tide. Dette er det stikk motsatte av hva norske politikere har lagt all sin prestisje i. Hold godt på popcornet, for når klimaboblen smeller, blir det jordskjelv.

Kjøp Kents bok her!