Suella Braverman sa at hun håpet hun ikke ble «drevet ut» av Det konservative partiet av Tory-parlamentarikere.
Hun insisterte på at hun ikke hadde noen intensjon om å gå over til Reform UK.
Den tidligere innenriksministeren avviste spekulasjoner om at hun kunne gå over til Nigel Farages parti, men antydet at hun kan føle seg tvunget til å forlate Toryene og slutte seg til hans rekker i fremtiden, ifølge The Telegraph.
I forrige uke ble det kjent at Braverman ga opp kampen for å bli ny partileder for Tory-partiet. Hun mente at partiet ikke ønsket å høre sannheten om hvorfor de hadde tapt valget.
I en samtale med GB News’ Chopper’s Political Podcast sa Braverman:
– Jeg kommer ikke til å gå over til Reform. Og jeg håper jeg ikke blir drevet ut til Reform av mine kolleger.
Hun la til:
– Vi snakker om en bred kirke. Vi bør ikke jage ut konservative, høyreorienterte, EU-skeptikere, folk som ønsker å stå opp for flagget vårt og troen vår.
I Aftenposten beskriver kommentator Nazneen Khan-Østrem
Farage som en høyreekstrem med et stygt ansikt på linje med English Defence League.
English Defence League (EDL) og Nigel Farage representerer et mørke det er all grunn til å ta på alvor.
En mørk sky har lagt seg over Storbritannia. Den er tung av bunnløs sorg, men den er også mørk fordi det finnes krefter i det britiske samfunnet som ikke eier skam.
Hvordan kan et tragisk drap på tre små jenter føre til steinkasting mot en moské? Eller at noen skriker «England till I die?» Eller at det står hundrevis av demonstranter foran statsministerboligen i 10, Downing Street og roper «vi vil ha landet vårt tilbake»?
Hva er galt med å ønske landet sitt tilbake, i en by hvor briter faktisk utgjør et mindretall i sin egen hovedstad? Hva med opptøyene i Leeds og alle jødehatende demonstranter som fyller britiske gater hver lørdag?
Det er en mørk sky over Storbritannia. Men er dette virkelig Farage eller Bravermans skyld? Ikke alle vil si seg enig i dét.