Ungdomskriminalitet i Norge har hatt en kraftig økning de siste årene, særlig etter pandemien.

Ifølge rapporter økte antall straffbare handlinger begått av unge mellom 10 og 17 år med 18 % i løpet av første halvdel av 2023 sammenlignet med tidligere år.

I løpet 2023 ble det påtaleavgjort 21.800 straffbare forhold begått av barn og unge under 18 år. Det er en økning på 28 prosent sammenlignet med året før, viser tall fra politiet. Barn under 15 år sto for 36 prosent av disse forholdene.

Denne økningen inkluderer alvorlige hendelser som vold, trusler, knivstikkinger og skyting, flere ganger med døden til følge.

Det er en betydelig overrepresentasjon av ungdommer med innvandrerbakgrunn blant de som begår kriminalitet i Norge.

Spesielt i byområder som Oslo har dette vært et fremtredende fenomen. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), er ungdommer med bakgrunn fra «visse land» i høyere grad involvert i kriminelle handlinger sammenlignet med etnisk norske ungdommer.

TV 2 mener flere fritidsklubber er løsningen.

«Ofte er det vanskelig for foreldre å gripe inn, eller få barna til å åpne seg opp og snakke om hva som skjer bak kulissene. Da kan ungdomsklubbene være et godt alternativ», skriver kanalen.

TV 2 er nå redd for at mange av klubbene må legges ned, og at det vil føre til enda mer ungdomskriminalitet.

«Undersøkelser som klubbene selv har gjennomført viser nemlig at mange av fritidsklubbene i Norge ofte blir nedprioritert av kommunene grunnet en presset økonomi, og at det hvert år er fare for kutt eller nedleggelse», skriver de.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe, er enig, og sier at regjeringen vil styrke sin satsning på fritidsklubber.

– Jeg tenker mange kommuner undervurderer fritidsklubbene som tiltak, sier hun, og ønsker å presisere viktigheten av fritidsklubbene.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som ebok.