Det er som om det er sendt ut et dekret til alle på hele venstresiden, norske så vel som amerikanske journalister: Dere skal nå hylle Kamala. Men når jeg ser budskapet hennes, er det grunn til optimisme for alle som heier på Donald Trump.

Etter mange år i politiske miljøer, med fortid som både pressesjef og politisk rådgiver for et av Norges største partier, analyserer Teigen budskap, strategi og hva som foregår i kulissene.

Etter flere intense dager for venstresiden har de mobilisert til full styrke. Når man hører kommentatorer og tv-ankere snakke, er det som om de snakker om Jesus. Den eneste gangen partiet har fremstått så positive til en kandidat, var da Barack Obama ble båret frem som selve frelseren av hele USA.

Men støvet er i ferd med å legge seg. Nå kommer politikkens virkelighet tilbake. Det er ikke lenger bare eufori. Og dette kommer til å bli en kamp om hvilket land USA skal være i fremtiden. Det viser den aller første tv-reklamen til presidentkandidat Kamala Harris.

Under tittelen «Freedom» fremstilles Donald Trump som en hatefull demagog. Men Harris later som om hun hever seg over det hele og bare vil kjempe for frihet. Hovedbudskapet er optimisme rundt mangfoldet, en ny tid – en tid fjernet fra hatefulle hvite konservative kristne. Vi skal feire pride og drag og beskytte kvinner fra Republikanernes klamme autoritære grep. I tillegg var en av hennes første PR-besøk på «RuPaul’s Drag Race», et populært program hvor drag-queens konkurrer mot hverandre.

Vi er vant med svulstige reklamer fra amerikansk politikk. En lang tradisjon med bakgrunn fra reklame og propaganda. Men det er vanligvis knyttet til fellesamerikanske symboler. Isteden viser Harris med den nye tv-reklamen at hun har en helt egen visjon for USA. Og den visjonen har lite til overs for kristendom, konservative og hvite folk, på tross av at hvite amerikanere utgjør over 60 prosent av USAs befolkning og 70 prosent av alle velgere som stemmer ved valg.

Velgerne i USA fordeler seg omtrent slik:

• 70 prosent hvite
• 13 prosent svarte
• 13 prosent latinamerikanere
• 4 prosent asiater/andre

Isteden er det klart at kampanjen hennes har bestemt seg for å børste støv av en gammel strategi: appellere til liberalere i byene og skremme minoriteter og kvinner til å tro at Republikanerne hater dem.

En av de første arenaene Kamala Harris tok seg tid til å dukke opp, var på tv-programmet RuPaul’s Drag Race.

Med Joe Biden var det vanskeligere å bruke denne strategien like offensivt. Men i første runde handler det for Harris om å samle basen om henne, rekruttere frivillige og sikre finansieringen av valgkampen. Det er tydelig at det er kun dem hun ønsker å appellere til.

En bekymring blant Demokratiske strateger over tid har vært Demokratenes manglende appell blant svarte amerikanere. I 2020 stemte 92 prosent av dem på Joe Biden. Men i nyere målinger har Trump økt appellen blant spesielt svarte menn. Dette skaper problemer for Demokratene, som er helt avhengig av ekstrem oppslutning blant svarte, spesielt i vippestater som Georgia og Pennsylvania.

Harris-kampanjen har troen på å markedsføre henne som USAs første svarte kvinnelige president. Ut fra det jeg ser av reaksjoner hos svarte mannlige velgere, basert på intervjuer og målinger, ser det imidlertid ikke ut til at de kommer til å la seg overbevise med det første.

Men valget avgjøres ikke av pride-aktivister og dem som elsker drag. Det avgjøres av vanlige amerikanere. Og dem er det mange av.

For at Trump skal få vind i seilene, er det tre separate velgergrupper som vil være spesielt avgjørende: Hvite arbeiderklassevelgere er nødt til å møte opp og stemme i hopetall, slik de gjorde i 2016. Det gjelder spesielt om han skal klare å få vippet noen av de nordlige delstatene, som Wisconsin og Michigan.

Samtidig er han avhengig av to grupper med latinamerikanske velgere. I 2020 fikk Trump 32 prosent av stemmene til denne gruppen på landsbasis. 65 prosent stemte på Biden.

Men dette er i ferd med å snu. Med enorm ulovlig innvandring, som i stor grad rammer gruppen med etablerte latinamerikanere – og skaper sterkt press i arbeidsmarkedet og utrygghet i områdene hvor de bor –, har det blitt en skarp endring til fordel for Trump.

Foreløpig viser flere målinger at Trump ligger nærmere en 40/60-fordeling blant latinamerikanere. Men det er ikke på landsbasis den fordelingen er mest vesentlig. Det er spesielt i Florida, Arizona, Georgia og North Carolina denne gruppen er avgjørende.

Tallene fra Florida i 2020 ble starten på en trend blant latinamerikanere. For i stor grad er de konservative kristne, og dersom de er etablerte, er de også glad i USA. Det handler i stor grad om at mange av dem har flyktet fra land som Cuba. Men før Trump har Republikanerne aldri hatt noen med god appell overfor denne gruppen.

I Florida endte det opp med 46 prosent til Trump og 53 for Biden.

De neste ukene vil være avgjørende, for valgkampen vil om kort tid ikke lenger handle om Harris, men om Trump. Spørsmålet er om han klarer å lage effektive og offensive kampanjer mot Harris som kan definere henne for velgerne før de får et uttrykk som sitter.

Her er det særdeles viktig at Republikanerne våkner, mobiliserer basen og får frem konsekvensene for vanlige amerikanere dersom Harris vinner. Dette valget må handle om lommeboka, grensen og trygghet. Ikke om drag, pride og abort. Da vil Trump vinne.

Er du lei av medier som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document!