Keiser Caligula blir husket for å ha utnevnt hesten sin til senator i forakt for forsamlingen. Den amerikanske regjering lar rapperen Snoop Dogg bære OL-fakkelen inn i Paris ved åpningsseremonien. Det er en viss parallell.

En tidligere stormakt lar seg representere av en rapper som er kjent for dekadanse og narkotika, et tegn på USAs forfall.

Snoop Dogg skal bære den gjennom Saint Denis, en bydel som ikke lenger er fransk. Den er del av Republikkens tapte territorier. Franske konger ligger begravet der. Vandaler har allerede vært inne i katedralen.

At Kamala Harris i det hele tatt kunne bli visepresident, skyldtes en intern hestehandel. Europeere forstår ikke hvilket forfallstegn det er at hun kan bli kandidat for Demokratene.

Hun er en representant for identitetspolitikken som det Demokratiske partiet har satset på. Det handler om hva som skiller, ikke om hva som forener. Det motsatte av det som skapte USAs storhet.

Grunnen til at europeere ikke forstår hvilken trussel denne politikken utgjør mot USAs styrke, er at de selv utsettes for samme hjernevask.

Et kjernepunkt i identitetspolitikken er avskaffelsen av meritokrati til fordel for markører som hudfarge, religion, kjønn, etnisitet. Det ligger mye kurtise i politikken, og de det lefles med, opplever at de blir belønnet for å være den de er: Da ser de ingen grunn til å bli amerikanere eller nordmenn. De blir jo belønnet for å være svarte, transer eller muslimer.

Det er en torpedo mot samfunnets sammenhengskraft.

Det blir bare et ord. De som snakker mest om fellesskap, er de som ødelegger det.

Identitetspolitikken er per definisjon polariserende.

Den progressive politikken driver et moralsk spill hvor de står for den gode sak, mens motstanderne, dvs. de som bare vil bevare et tradisjonelt samfunn, får hengt «ytre høyre» rundt halsen.

Det forgifter både politikken og det offentlige ordskiftet. Her er Kamala Harris helt på linje med det vi har sett i Frankrike. En uhemmet propaganda.

Denne politikken er farlig, det så vi i Butler, Pennsylvania, 13. juli.

Men Demokratene og mediene nekter å ta ansvar.

De som ønsker at vi ikke må glemme 22. juli, må forstå at det er den progressive politikken med sin polarisering som legger grunnlag for fiendskap i politikken på et nivå vi ikke har sett siden mellomkrigstiden.

Hvis du idealiserer polarisering og setter grupper opp mot hverandre, og samtidig forviser tradisjonalister til skammekroken, legger du grunnlag for konflikter som bare vil skjerpes.

De progressive er ikke i stand til å se denne dynamikken, som de selv har skapt. De ser bare solsiden. De er gode.

Panegyrikken rundt Kamala er ikke bare pinlig, den er farlig. Den røper en elite som ikke vil forholde seg til virkeligheten, bare til illusjoner.