Litauen trekker seg fra klasevåpenkonvensjonen. Espen Barth Eide beklager vedtaket, uten å nevne at Nato selv suspenderte forbudet for et år siden for å være på høyde med Russland.

Krigen får nå konsekvenser ingen hadde sett for seg. Norge var en av initiativtakerne for klasevåpenkonvensjonen da den ble vedtatt i Oslo i 2008.

Litauens nasjonalforsamling har besluttet at landet ikke lenger skal delta i klasevåpenkonvensjonen. – Beklagelig, sier Norges utenriksminister.

Landet er det eneste som grenser til Russland eller Ukraina som har undertegnet konvensjonen. Torsdag stemte imidlertid et klart flertall for at landet ikke lenger skal delta i avtalen, som forbyr produksjon, lagring, bruk eller transport av klasevåpen.

– Det er beklagelig at Litauen i dag har besluttet å trekke seg fra klasevåpenkonvensjonen. Selv om sikkerhetssituasjonen i Europa er endret som følge av Russlands angrepskrig i Ukraina, er det avgjørende at stater opprettholder sine forpliktelser om å forby bruk, lagring og transport av denne type våpen, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding. (NTB))

Litauens forsvarsminister Laurynas Kasciunas sa til nasjonalforsamlingen før avstemningen at «konvensjoner er viktige når alle overholder dem».

– Problemet er at Russland ikke overholder konvensjonen i sin krig mot Ukraina. Det ville vært feil av et land som forbereder seg på å forsvare seg, å gjøre det klart hvilke muligheter det ikke vil benytte seg av, sa Kasciunas.

– Vi har forståelse for Litauens bekymringer, men nedrustningskonvensjoner er ikke bare forpliktelser som gjelder i fredstid, kommenterer Eide.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har hatt en samtale med Litauens president om saken. (NTB)

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.