Trump-tilhengere venter på at valgkamparrangementet i Butler, Pennsylvania, skal begynne den 13. juli 2024. Foto: Evan Vucci / AP / NTB.

Etter et drapsforsøk på en av verdens viktigste politikere er det naturlig at folk tenker fritt og høyt om hva som kan ligge bak. Det å tenke fritt om hvilke omstendigheter som kan forklare tingene vi ser rundt oss, er i bunn og grunn et av de dypeste menneskelige trekkene og blant tingene som skiller oss fra dyrene.

For riktig lenge siden tenkte man gjerne at det var lunefulle guders påfunn som lå bak ting som vanskelig kunne forklares, men etter «bruddet med mythos» for mer enn to og et halvt tusen år siden ble det vanligere å undersøke verden med andre tilnærmingsmåter.

Så når Trump blir beskutt, sier det seg selv at alle mulige hypoteser vil komme på bordet. Noe annet ville være rart. Og så konkluderer man kanskje etterhvert, eller svarene blir hengende i luften. Det er uansett prosessen – samtalen, argumentasjonen og konklusjonene man trekker – som er viktig. Den kan ikke erstattes av «sannhet» formidlet ved et slags dekret.

I mange sammenhenger er det å tenke fullstendig fritt høyt verdsatt som brainstorming, der spillereglene er at man ikke skal legge bånd på seg og ikke komme med innvendinger når en ny idé lanseres, men la den synke inn for bearbeidelse. Kan det være noe av verdi der selv om man tror ideen i all hovedsak er dårlig? «Prøv alt og hold fast på det gode», sa Paulus, og han var ingen tosk.

Men for system­medier er dette virkelig truende og skremmende. Både BBC, NTB og VG, bare for å nevne tre, har det siste døgnet offentliggjort saker der de fremstiller det at folk spekulerer i alle retninger, som noe potensielt farlig.

Det er ingen større vesensforskjeller mellom de tre, så la oss se på NTB:

Bare minutter etter attentatet mot Donald Trump begynte det å spre seg et hav av feilinformasjon og konspirasjonsteorier i sosiale medier i USA.

Påstander sirkulerte om at kineserne sto bak, at Antifa sto bak, at Biden-administrasjonen sto bak, og til og med at det republikanske partiet var ansvarlig, ifølge etterretningsanalytiker Paul Bartel i PeakMetrics.

– Alle bare spekulerer. Ingen aner hva som foregår. De bare går inn i sosiale medier for å finne det ut, sier Bartel.

Skulle du ha sett. Hvordan våger de? Man skal jo bare vente på uttalelser fra dem som besitter sannheten. Du vet, de som var ansvarlige for den dårlige sikkerheten, som er den virkelige skandalen, og ikke at folk spekulerer omkring den.

Orson Welles (t.v.) regisserte og spilte hovedrollen som aviskongen Charles Foster Kane i filmen «Citizen Kane». Foto: Alexander Kahle / RKO Radio Pictures / Wikimedia Commons.

Saken er selvfølgelig at makten og systemmedier vil at folk skal tenke det disse selv sier og skriver. «People will think what I tell them to think», som avismagnaten Charles Foster Kane sier i Orson Welles’ udødelige filmklassiker «Citizen Kane» (1941).

Noe annet er visstnok farlig. Tanker kan bryte ut omtrent som virus:

Utbruddet av gjetning og spekulasjoner viser igjen at sosiale medier er blitt en dominerende kilde for informasjon, og feilinformasjon, for mange amerikanere, og bidrar til mistilliten og turbulensen i dagens amerikanske politikk.

Det beste er nok å stole på myndighetene:

Secret Service, som har ansvaret for å beskytte presidenter og ekspresidenter, slo søndag tilbake mot påstandene om at Trump-kampanjen hadde fått nei til økt beskyttelse før lørdagens valgkampmøte i Pennsylvania.

– Det er fullstendig falskt. Faktisk økte vi sikkerheten, både med mannskap og teknologi, sier talsmann Anthony Guglelmi på X.

Men stopp en hal… Hvorfor skal man stole på myndigheter som ødelegger samfunnet de administrerer, og som beviselig har løyet og misbrukt statens, altså folkets, institusjoner til politiske formål og politisk forfølgelse?

Det spørsmålet vil du aldri se stilt hverken av BBC, NRK eller NTB.

I stedet skal vi ukritisk internalisere skremmebildet «et hav av feilinformasjon og konspirasjonsteorier» som naturligvis aldri kommer fra entitetene som angivelig fortjener vår tillit.

Makten og dens propagandakanaler – i medier, NGO-apparatet, akademia, kongehuset på faktisk.no-besøk, you name it – er litt å sammenligne med foreldre som har alvorlige moralske skavanker, men selv mener seg berettiget til å moralisere over barna. Dessverre står de enda fjernere fra vanlige mennesker enn de fleste fraværende foreldre står fra sine barn.

Den som leder ved sitt eksempel, er troverdig. Den som prøver å lede ved ord som er i strid med vedkommendes eksempel, er det ikke. Er det noen som får øye på noe eksemplarisk ved makten, mediene, NGO-apparatet, akademia, kongehuset eller noen av de andre mentale sarkofagene som jeg ikke nevnte?

Det er med mediene som med andre tjenester i samfunnet som ikke er gode nok – skolen, eldreomsorgen, you name it: Man prøver å få så mye godt ut av dem som det lar seg gjøre, og bestreber seg på å fylle hullene – nei, kratrene – selv.

Dette arbeidet skjer jo for det meste i det stille. Du kommer ikke i avisen hvis du betaler for ekstraundervisning til barnet ditt.

Aller skumlest er det hvis folk flest begynner å oppdage at mediene ikke gir dem «solid bakgrunn for egne meninger», slik Aftenposten omtalte seg selv før, men snarere en selektiv, grovt tendensiøs og fortegnet bakgrunn for det mediene vil at de skal mene.

Derfor er det så viktig for dem å gå i modus for skade­begrensning nå.

Oppgaven er kinkig, for det er ikke så lett å velte all skyld over på leiren hvis leder nettopp er forsøkt myrdet.

Derfor har vi i det siste sett flere eksempler på en slags relativisme der det antydes en moralsk ekvivalens:

Etter attentatet la noen republikanere skylden på Biden. De hevder at den stadige kritikken av Trump som en fare for demokratiet skaper en giftig atmosfære. De pekte på at Biden i juli sa at Trump måtte plasseres på målskiven.

Men Trumps oppildnende retorikk er tidligere kritisert for å ha oppfordret til vold, blant annet påstandene om at han tapte valget, og talen der han ba tilhengerne «slåss som helvete» i forkant av angrepet på Kongressen 6. januar 2021.

Merk den subtile manipulasjonen: Det er angivelig «kritikk» Trump er blitt utsatt for. Nei, det er spionasje, grov løgn fra institusjoner og politisk motivert rettsforfølgelse. Og man går langt i å antyde at Trump egentlig hadde oppfordret til vold 6. januar. Trumps anklager får siste ord.

Dessverre virker manipulasjonen, det ser man stadig eksempler på. Mange synes etterhvert at Trump og Biden er omtrent «like ille», innen de lander trygt hos team Biden, som såvidt vites er den eksempelvis Sylvi Listhaug fremdeles ville ha stemt på. Og den som måtte tenke det, våger ikke å si at skurken sitter i Det hvite hus.

Derfor må man trene seg på å gjennomskue intensjonen bak slike tekster. Det krever mentalt arbeid, men det er en del av det å være menneske. Makten vil at vi skal leve som dyr, og kun være opptatt av å konsumere i samsvar med lave instinkter. Derfor serverer den oss dårlig føde både av fysisk og intellektuell art, som gir oss fysiske og intellektuelle mangelsykdommer – og de siste er verst. Men vi trenger ikke spise alt vi blir servert.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.