Prest Gyrid Gunnes foreslår at Den norske kirke og Kirkens Bymisjon bør ansette muslimer for å lede bønn og forkynne islam for å «gi institusjonell forankring for progressiv islam», skriver Vårt Land, Gunnes er et symptom på det totale forfall innen norsk teologi.

Gyrid Gunnes er førsteamanuensis i diakoni ved VID viten­skapelige høgskole og ordinert prest. I et intervju med Vårt Land tar hun til orde for at kirken bør innlemme islam og muslimer, og at dette er en naturlig forlengelse av kirkens oppgjør med hvordan de behandlet homofile:

«Det er en grunn til å spørre om progressive religiøse aktører (eksempelvis Den norske kirke og Kirkens Bymisjon) burde gi institusjonell forankring til progressiv islam, ved å selv ansette en eller flere progressive muslimer til å lede bønn og forkynne islam, eller bruke egne ressurser for å bidra til at dette skjer. […] Det er en naturlig forlengelse av at Den norske kirke har kommet ut av skyggenes dal i synet på skeiv kjærlighet. Det har først og fremst rammet skeive, men har også hindret nytenkning og sugd energi ut av oss alle.»

Gunnes mener dette ikke handler om islam, men om «de stemmene og posisjonene innenfor islam som trenger solidaritet når det gjelder å bli diskriminert på bakgrunn av kjønn og legning», skriver Vårt Land. Å ansette mennesker som forkynner en annen tro, vil være «en profetisk handling». «Det ville være radikalt, og ikke stå i motsetning til å forkynne egen tro», ifølge Gunnes.

Gunnes mener at både storsamfunnet og en progressiv folkekirke har interesse av at muslimsk minoritets­ungdom skal få et større repertoar av former for islam å velge mellom, «slik vi kristne har».

Amina Sijecic Selimovic, styreleder for Hikmah-huset, er enig med Gunnes. Olav Lægdene, virksomhets­leder ved Bymisjons­senteret i Oslo, mener at Tøyen­kirken kan ansette muslimer for å «ha kompetanse på å møte folk som ønsker samtale innenfor sin religiøse ramme, men det er ikke naturlig for oss som kirkelig organisasjon å legge til rette for forkynnelse av islam».

Outrerte meninger

Det er ikke første gang Gyrid Gunnes opptrer i mediene med outrerte meninger og stunts. Fra før har hun kommet med utspill for å opprette studier i samisk åndelighet, tatt til orde for å strupe statsstøtten til Den katolske kirke og foreslått å rive Nidaros­domen. Hun mener Gud ikke bør bli omtalt som mann, er for abort og har bedt til Allah på Høst­utstillingen. Bebudelsen er «seksuell vold mot Maria», og hun har strøket sitt eget menstruasjons­blod på bladene i Bibelen og brukt hår fra sin egen armhule til å dekorere tekster om reinkarnasjonen.

Oppførselen er så ekstrem at man undres over motivasjonen. Venstre­ekstremisme har blitt koblet til psykopatiske tendenser og narsisissme, ifølge en studie publisert i Current Psychology.

Vebjørn Selbekk beskriver henne som «performance-presten» i en artikkel i Dagen fra 2014, og ti år senere er kritikken fortsatt relevant: «Vår mistanke er at Gyrid Gunnes betrakter hele preste­gjerningen som et eneste stort performance-prosjekt. Preste­jobben gir henne en scene å opptre på. En arena for å spre – ikke Guds ord som hun lovte da hun ble ordinert – men sitt eget ekstrem­feministiske tankegods.»

Endeløs toleranse

Gunnes representerer kristendommen like lite som en satanist eller ateist gjør det. Det er slående at Vårt Land, som kaller seg en kristen avis, gir rom for Gunnes og ideene hennes uten noen særlig kritiske spørsmål. Ei heller har avisen funnet teologer som enkelt kunne avvist Gunnes’ påfunn som nonsens og blasfemi. Toleransen virker endeløs for det som i realiteten er en gradvis utvisking og uthuling av vår kristne arv til fordel for en blanding av islamifisering og woke­ifisering. Islam og skeiv teori er naturligvis ikke kompatible, så vi ender opp med motstridende ideer som, i Gunnes og andre progressive menneskers hode, kan eksistere side om side i fred og fordragelighet.

Venstreradikale har i mange år drømt om at islam skal gjennomgå en forvandling, og mange opptrer som den allerede har gjort det. I realiteten har homofile og kvinner få rettigheter i muslimske land – homofile blir kastet fra tak og ulydige kvinner blir steinet. Når «Queers for Palestine» marsjerer i Pride, er det kanskje det mest absurde eksempelet på identitets­politikk. Inter­seksjonell feminisme, eller det vi til daglig kaller woke, der offer­hierarkiet plasserer muslimer og homofile – samt andre minoriteter – under hvite, hetero­seksuelle menn, er blant de mest fordummende strømningene som har fått fotfeste i akademia og den videre kulturen. Gyrid Gunnes fremstår som en parodi på en profesjonell Social Justice Warrior, som forsøker å få oppmerksomhet når hun angriper den religionen hun er ment å være en forsvarer av, og deretter klager over «hets» når hun får rettmessig kritikk.

Det er bare i Vesten vi aktivt går inn for å utslette vår egen kulturarv og det lille som er igjen av det som var en bærende religion. Representanter for islam ønsker ikke å gi rom for kristne på den måten progressive kristne ønsker å sette til side kristendommen for islam. Tvert imot blir kristne forfulgt over hele verden og tvangs­konvertert. Muslimer er fortsatt en minoritet i Norge og andre vestlige land, men Gunnes og andre som ønsker at islam skal ta mer plass i vår kultur, kan ta det helt med ro: Befolknings­utviklingen vil sørge for at det vil skje helt uten deres hjelp.