Aftenpostens Per Anders Johansen tegner et mørkt bilde av situasjonen på bakken i Ukraina: –Ukrainerne ser mørkt på fremtiden. Stemningsskiftet kom i vinter.

Artikkelen bygges rundt at det er de gamle generalene med røtter i sovjettiden som er problemet, som general Sodol, som fikk sparken nylig. Også her hoppet Johansen bukk over et problem: Sodol ble forlangt fjernet av soldater fra Azov-brigadene. Det ville vært på sin plass å si noe om hvem de er og hvilken bakgrunn de har. Det har vært snakk om at deres innflytelse er økende. Det er ikke et ukjent fenomen i krig at når problemene tårner seg opp, er det de radikale som overtar. Azov kan bety problemer for støtten til Ukraina i Vesten.

Johansen er klar på at det er ledelse som er ukrainernes problem. Det er den som ligger bak tillitskrisen:

Dette stemningsskiftet skyldes ikke bare mangel på hjelp fra Vesten.

• Store ødeleggelser: De fleste ukrainere føler nå krigen enda tettere på kroppen. Prisene går opp. Strømmen kuttes flere timer om dagen.
• Mobiliseringen går sakte: Flere hundre tusen ukrainske menn gjør alt de kan for å slippe unna. Over 600.000 har rømt til utlandet. Titusener voksne menn har begynt å studere for å slippe hæren. Nå utgjør de ni av ti nye studenter. Andre får en lege til å skrive at ryggen er dårlig.
• Korrupsjonen fortsetter: Mens krigen raser, kommer stadig flere eksempler på korrupsjonen, både i samfunnet og i hæren.
• Russisk propaganda. På toppen av reelle samfunnsproblemer kommer russisk propaganda. Via sosiale medier spres falske eller fordreide historier om alt fra voldelige offiserer til søkkrike oligark-barn.

Millioner av ukrainere har derfor liten tillit til de viktigste samfunnsinstitusjonene.

Problemet snevres inn: En liten klikk bestemmer. Krigen har begunstiget fremveksten av en slik klikk.

– Mens krigen raser, forgifter denne mistilliten vårt land fra innsiden, skriver avisen Ukrajinska Pravda. Avisen peker på at mistilliten mellom innbyggere og staten er gjensidig. Invasjonen har ført til at den ukrainske staten «styres av en liten krets mennesker med enorm makt i sine hender». En rekke strenge tiltak er innført. De behandler «innbyggerne som potensielle desertører eller forrædere».

Dette er en katastrofal diagnose for et land i krig.

Johansen skåner president Zelenskyj for kritikk. Hvis det er en liten klikk som bestemmer, vil det selvsagt inkludere ham. Men kanskje det ikke er tilrådelig å henge ut presidenten i dagens Ukraina. Det kan hende at det er mange dører som da ville lukkes. Men i så fall driver Aftenposten en gjettelek med leserne. Vi må gjette oss til hvor hunden ligger begravet.

Diagnosen Johansen stiller, virker plausibel. Den stemmer med mye annet vi har lest. I så fall befinner toppmøtet i Washington seg på en annen planet. En krig kan ikke vinnes hvis det er mistillit mellom befolkningen og ledelsen. Den virker dyp i Ukraina, og den er i ferd med å bli enda dypere. Vestlige medier vil ikke se den veien. Da vil de støte Zelenskyj og hans medarbeidere på mansjettene.

Vesten har manøvrert seg inn i en vanskelig situasjon. De kan vanskelig gjøre noe med forholdene i Ukraina. Men det er der krigen avgøres. Ikke i Washington.

https://www.aftenposten.no/verden/i/kw6q9a/denne-generalen-har-drept-flere-ukrainske-soldater-enn-noen-russisk-general