Den tidligere barnesoldatens dysfunksjonelle oppførsel, dokumentert i drapsdommen, vitner om et menneske i full krig med verden rundt. Kan han komme tilbake til et fredelig, norsk samfunn?

Tidligere denne måneden skrev vi om 24-åringen som ble dømt for drapet på sin sudanske kamerat i Bergen. Dommen er anket.

Innvandringsmyndighetene gjør det ikke lett for seg selv, og i den direkte forlengelsen gjør de det vanskelig for det norske samfunnet i sin helhet.

Drapssaken gir innblikk i hvordan UDI slipper inn psykisk skadde mennesker fra krigsområder så grusomme og hinsides alt vi kjenner fra vår lille flik av verden.

Selv når den som kommer forteller at han har tatt livet av mennesker i hjemlandet, finner ikke staten noen bedre løsning enn å slippe vedkommende løs på gaten, blant intetanende borgere.

Hva vil skje i dette tilfellet, når mannen slippes ut etter endt soning?

Ingen kan svare. Bare fremtiden vil vise oss fasiten, og det oppleves som skremmende.

Bare i Bergen har Oppfølgingstjenesten hos Barnevernet ansvar for rundt 100 tenåringer, hovedsakelig fra Ukraina, Syria, Somalia, Eritrea og Afghanistan.

Uenige i forvaringsdom

– Vi har anket over skyldspørsmålet for post 1 [drapet], straffeutmålingen og de sivile kravene. Vi mener også det var feil å idømme forvaring. Det er flere punkter som taler imot forvaring i denne saken, som vi mener tingretten både har undervurdert og ikke vurdert i tilstrekkelig grad, opplyser forsvarer Cathrine Anahi Bang.

Abdulmajid Omar Yousef Ahmed (Abdul) var 23 år og far til et fire år gammelt barn da han ble drept i Bergen av sin landsmann fra Sudan. (Foto: Privat)

Tingretten la mer vekt på tiltaltes bakgrunn som flyktning og barnesoldat, enn aktor gjorde. I stedet for forvaring i 14 år, med en minstetid på ni år og to måneder, ble straffen satt til 13 års forvaring, med minstetid på åtte år og åtte måneder.

Ørkenvandring

Denne historien starter med at to gutter, som kanskje bare er 11-12 år gamle, hver for seg legger ut gjennom Sudan og den libyske ørkenen for å komme seg over til Europa. Ferden tar flere år, før de to møtes i Italia. De kommer seg sammen til Sverige og til slutt Norge i 2016. Begge var 16 da de søkte asyl.

Den ene kan vi kalle Mohammed. Han er foreldreløs, foreldrene er blitt drept. Han hevder overfor norske myndigheter at han var barnesoldat i Darfur-regionen. Men han snakker samme stammespråk som den andre gutten, Abdul, som kommer fra et lite gårdsbruk på motsatt side av landet – i landsbyen Halfa al-Jadida, nær grensen til Eritrea.

Abduls familie tilhører ifølge onkelen folkegruppen zaghawa, en etnisk minoritet som ble utsatt for massakrer av regjeringssoldater. Onkelen sier ifølge Bergens Tidende at Abdul ble tatt som slave i Libya og satt i arbeid på en gård.

Løsepenger

– Det er vakter overalt, fortalte Abdul til onkelen på telefon. Slaveeierne krevde først 15.000 dollar og truet med å drepe ham. Senere ble prisen senket til 7000 dollar, som onkelen klarte å skrape sammen.

Før dette hadde Abdul og Mohammed kanskje brukt rundt 1000 dollar hver på reisen til Libya. Menneskesmuglerne krever deretter gjerne fra 2500 dollar og oppover per person for å krysse Middelhavet.

De to guttene havnet etterhvert i Bergen. Abdul fikk en mottaksfamilie han bodde hos i tre år, og en norsk kjæreste han senere fikk en sønn med.

Mohammed var ikke like heldig. Han havnet på en institusjon.

Senere i år fyller Mohammed 25 år. Han har fått to diagnoser av de norske sakkyndige: Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og «vedvarende personlighetsforandring etter katastrofale livshendelser».

Psykolog og spesialist i nevropsykologi Arne Gramstad og psykiater Ketil Joachim Ødegaard skrev tre sakkyndige erklæringer i samband med straffesaken, og forklarte seg også i retten.

«Det skal lite til for at tiltalte blir sint og situasjonene eskalerer ofte fort, uten at tiltalte klarer å hente seg inn igjen. Tiltalte kan da lett bruke vold, trusler og annen spesiell adferd, som å tisse i, eller grise til fengselsceller med avføring. Sinneproblemene blir forsterket når tiltalte drikker alkohol […]».

– Rett før drapet hadde tiltalte konkrete planer med å flytte til Ulvik for å komme seg vekk fra miljøet i Bergen og med håp om arbeidstiltak på verksted, skriver sorenskriver Håkon Rastum i dommen.

Hvilket miljø det er snakk om vet vi ikke. Det kan ha vært et sudansk innvandrermiljø, eller et narkomiljø, eller noe annet.

Alle som var på festen der drapet skjedde, var landsmenn fra Sudan. Ifølge dommen var Mohammed samme morgen som drapet skjedde ute og kjøpte kokain til festdeltakerne. Han tok ifølge retten ikke kokain selv, men det gjorde blant andre Abdul.

Stukket med flaske i halsen

Mohammed ble kjent tilregnelig og dømt for forsettlig drap, etter at et kraftig stikk i halsen med en knust olivenoljeflaske tok livet av kameraten.

Han har ifølge retten «svært lav frustrasjonstoleranse, impulskontroll og terskel for å bruke vold, kombinert med et voldsomt sinne». Han er straffedømt i Norge to ganger før.

Først ved Bergen tingretts dom av 20. mai 2020 til fengsel i 60 dager, hvorav 30 dager ble gjort betinget, for blant annet kroppsskader. I Hordaland tingretts dom av 17. februar 2022 ble tiltalte dømt til fengsel i 9 måneder for blant annet kroppsskade med kniv og trusler. Tiltalte har også tidligere fått forelegg og påtaleunnlatelser. Tiltalte fikk en prosessøkonomisk påtaleunnlatelse den 2. april 2024 og en den 8. mai 2024, begge for trusler og skadeverk.

Retten stilte spørsmål om Mohammeds evner og kunnskaper. Han har lite eller ingen utdanning og dårlige norskkunnskaper, selv etter åtte år i landet. Drapsdommen måtte forkynnes med tolk.

Men når han kommer med grove, verbale trusler på norsk og engelsk, virker språkkunnskapene adekvate.

Han ble nemlig, i tillegg til drapet, funnet skyldig i 12 tilfeller av vold og trusler mot offentlige tjenestepersoner og en overtredelse av straffeloven § 263, «trusler som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt».

Rekken av voldsomme drapstrusler, vold og dysfunksjonell og nedverdigende munnbruk strekker seg i tiltalen over en periode på nesten to år. Gjentatte ganger griser han til fengselscellene sine med avføring, urin og søppel.

– Jeg skal banke deg, k***** moren din, kom inn på cellen, jeg knuser deg!, ropte han til en fengselsbetjent før han spyttet ut maten sin gjennom luken.

– Bergen er liten. Jeg skal finne dere alle. Hvis dere slipper meg, jeg sverger jeg skal skyte, og jeg husker ansiktet ditt veldig godt, sa han til en kvinnelig politibetjent som var med under transport til politistasjonen.

– F****tryne

Han klorte en fengselsbetjent i ansiktet slik at han begynte å blø og spyttet flere ganger mot hodet og overkroppen til en annen. Spyttet traff betjenten på brystet og rant nedover kroppen. Deretter kom ytringene «fuck dere», «du er så ferdig» og «bare vent».

– Lås opp døren min. Hun der er en jævla hore. For et f****tryne, var det særnorske begrepet han benyttet for å beskrive en kvinnelig fengselsbetjent som skulle låse ham ut i luftegården.

Etter å ha drapstruet en annen fengselsbetjent, truet han en annen med «jeg sverger, om jeg ikke får tingene mine skal jeg
drepe [kvinnelig ansatt], jeg gjør det med gaffel eller kniv».

– Jeg skal drepe en person i det andre fengselet hvis jeg blir flyttet, var budskapet en annen dag, da han fikk varsel om overflytting til Agder fengsel.

Skulle drepe «alle»

Da han var ankommet Agder slo han en kvinnelig fengselsbetjent i ansiktet.

To andre ble truet over intercom-anlegget med at han skulle «slå de rett ned». Senere rev han ned en papirdispenser fra veggen, kastet et brukt tørkepapir i ansiktet på en av betjentene og kalte ham «jævla f****, hore, pussy».

– Jeg skal ta dere jævla f****, var den klare beskjeden ved en annen anledning, i et annet fengsel. Før han bet betjenten i fingeren.

– Jeg skal fucke stedet opp, jeg skal fucke deg opp, ropte Mohammed aggressivt og høylytt hos NAV i Bergen, og formet hånden som en pistol og rettet den mot en vekter og andre forbipasserende.

– Bang bang bang.

Dette skjedde et halvt år før drapet. Foranledningen var at han ikke klarte å logge seg inn på systemet med BankID. Vekteren forklarte at han ikke kunne hjelpe.

– I don’t give a fuck, skal (sic) kill everybody, sa han til vekteren, og insisterte på at han skulle «rive ned» NAV-kontoret.

Deretter formet han igjen hånden som en pistol og rettet den mot NAV-ansatte [kvinne A] og [kvinne B] som satt i skranken, og uttalte «jeg skal ta de» og «jeg skal huske de». Etter at han fikk beskjed fra vekter [navn] om at politiet ville bli kontaktet dersom han ikke roet seg ned, svarte han til [vekter] «Jeg skal fucke deg opp og dette lokalet» og «La politiet komme, jeg er klar».

Over i en ny avdeling ved Agder fengsel spyttet han nok en betjent i ansiktet.

Uken etter ble samme betjent utsatt for mer spytting, i tillegg til et knyttneveslag i tinningen.

Alle disse ekstra tiltalepunktene, samt Mohammeds tidligere domfellelser, trakk ifølge tingretten i skjerpende retning. Men bakgrunnen hans og de alvorlige diagnosene var formildende, og ble noe sterkere vektlagt, slik at resultatet ble en mildere dom.

Bakgrunnen «gir ham vanskeligheter med å håndtere klar grensesetting og at andre folk tar på ham», heter det i dommen.

Imens ligger Abdul begravet på en av de muslimske gravplassene i Bergen, under et grønt gravmerke med den islamske halvmånen.

Sønnen hans var fire da faren ble drept.

Hvor mange flere barn skal bli foreldreløse de neste årene, som resultat av en fullstendig uansvarlig innvandringspolitikk? Det må være lov å spørre.

Tidligere barnesoldat fra Sudan dømt for drap på kamerat

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!