Etter førti år med avinduststrialisering til fordel for asiatiske lavkostland, skal globalisten «Støre den Store» atter reindustrialisere Norge i ekspressfart med endeløst av subsidie-milliarder. Nå skal vi gjennom et trylleslag utkonkurrere asiatene og lære dem hvordan man tar store sprang fremover mot «grønt industriløft». Ett av disse «hårete målene» er å gjøre Norge til en «global spydspiss innen flytende havvind», og feltet Utsira Nord skal bli et ustillingsvindu for hele verden. Intet mindre. Dette har utløst gullfeber på den ytterst nøgne ø Utsira.

Utsira er Norges minste kommune, med bare 200 innbyggere, altså færre enn i en boligblokk i Oslo. Nå er politikerne på øya grepet av klimaoptimisme og håper på en ny storhetstid, for det har vært høy aktivitet på øya siden det planlagte vindkraftfeltet Utsira Nord ble annonsert bare 7 kilometer ute på havet. Øya har fått mye storfint besøk de siste årene, og både regjeringen og profitørene lover gull og hvite møllevinger på sine glansede nettsider. Likevel begynner uroen på øya å vokse, ifølge NRK. Det er det all mulig grunn til, for de røde flaggene er mange og tydelige:

Støre har gjort vannkraftlandet vårt til foregangsland for vindkraft

Allerede før han ble valgt til statsminister, lovet Støre at Norge «skal leve av å redde klimaet». Han opphevet Solbergs konsesjonsstopp fra 2019 og har lagt all sin prestisje i at Norge skal nær doble sin kraftproduksjon med vindkraft – mens Tyskland bygger nye gasskraftverk. Dermed er det full fart for konsesjonskjøret på land- og havvind igjen, og Norge skal som alltid bli verdensmestere på flytende havvind. Problemet er at Støre er en kunnskapsløs middelmådighet som kan ingenting, men vil mye. Det er en gavepakke til alle som vil tuske til seg norske verdier og penger.

Utsira Nord er et av feltene hvor regjeringen ønsker at private profitører bygger ut 1500 MW vindkraft, som tilsvarer rundt 190 av dagens 8 MW havvindturbiner. Det blir så stort at to tredeler av kommunens areal går med til utbyggingen, for Utsira kommune er nesten bare hav.

Selve øya utgjør mindre enn 1 prosent av arealet, og problemet til Utsira kommune er at de ikke har råderett over annet enn landområdet og dermed ikke kan ta eiendomsskatt. Og på havområdene gjelder heller ikke plan- og bygningsloven. Det er nettopp derfor vindkraftindustrien selger inn havvind med alle midler til naive politikere som gir dem alt de peker på av skattefordeler, naturområder og subsidier.

Katastrofal satsing på flytende havvind

Shell og energiselskapene Lyse og Eviny er et av konsortiene som har meldt sin interesse, men de er klare på at hvis skal de redde kloden fra klimakrise, er det helt avgjørende at staten bidrar med skattepenger. I dag er nemlig ikke havvind lønnsomt, og det vil det aldri bli uten ekstreme kraftpriser – men i reklamen hevder bransjen at det vil bli like billig som vannkraft en gang var, forutsatt at regjeringen fortsetter å bestille stadig flere vindturbiner. Det er imidlertid  et enda større flagg som vaier her:

Feltet er nær land, men gjennomsnittsdybden i området er 265 meter, og derfor er området bare egnet for flytende havvind. Politikerne på Utsira leser åpenbart ikke Document.no, for da ville de fått med seg at Støres kullsviertro på flytende havvind er fullstendig uten grunnlag. Alle resultater så langt har vært en fiasko både økonomisk og teknologisk.

Jeg har tidligere publisert artikkelen «De Sanne Kostnadene for Vindkaft», som dokumenterer at verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland, er en total teknologisk katastrofe hvor de fem 6 MW Siemens direkte­drevne turbinene til 700 millioner koner per mølle måtte slepes til Norge for overhaling etter bare fem års drift.

Støres andre prestisje­prosjekt, Hywind Tampen, med elleve 8-megawattmøller skulle koste 5,5 milliarder, endte på 8 milliarder kroner, noe som tilsvarer 727,3 millioner kroner pr. mølle. Bruker vi disse tallene, finner vi ut at Utsira Nord kan koste over 138 milliarder kroner – og hvis man beregner en lignende kort levetid før omfattende vedlikehold er påkrevet, trenger man bare en kuleramme for å skjønne at ingen vil få råd til den tilfeldig leverte strømmen fra dette politiske monsteret.

Støre er likevel fast i troen på all type vindkraft, selv når vindkraftutbyggingen i verden er synkende pga. kostnadseksplosjon. Og han viser ingen tegn til å ta resultatene fra satsingen på flytende havvind inn over seg. De nådeløse resultatene viser nemlig det stikk motsatte av hva Støre hevder og tror på: Dette er teknologisk fiasko og økonomisk vanvidd. Problemet er at norske politikere ikke bryr seg om fakta, matte, økonomi og resultater: Klima-fantasiene deres SKAL virkeliggjøres, koste hva det koste vil.

Politikerne på Utsira leser ikke Document. Kan noen advare dem?  

Selvbekreftelse er en menneskelig reaksjon som holder selvbedrag og massehysteri i gang, og NRK-innslaget viser at lederne på Utsira gjør hva de kan for å bedra seg selv og hverandre. Ambisjonene er varige inntekter, 50 nye arbeidsplasser, flere boliger og bedre veier. Det er høyrisikabel adferd med bare sju ansatte i administrasjonen og et årsbudsjett på 40 millioner kroner, og hvor alle søknader og henvendelser om ekstra støtte fra staten er avslått så langt.

– Jeg har ikke blitt lovet noenting. Jeg har fått høre at vi må ikke tro at vi får så mye igjen for dette. Da blir vi enda mer kamplystne. Selv om vi er små, har vi store ambisjoner, og det må vi ha lov til å ha, sier ordføreren til NRK.

Det burde ikke vært lov, for dette gjenspeiler noe som har vært et illevarslende symptom for naive norske kommunepolitikere de siste tretti årene: Man tror noe blir virkelig bare fordi pengefolk sier det, og tror at «store visjoner og hårete mål» garanterer suksess. Det er frakoblet all voksen risikovurdering, og samme feil som politikerne i Ballangen kommune gjorde overfor «verdens største datasenter». Det er også samme naive feil som kommunepolitikere gjorde i Mo i Rana overfor Terra-skandalen og FREYR-skandalen:

De skjønner ikke at private aksjeryttere og finanshaier som er invitert til å kare til seg offentlige midler, gjør nettopp dét, helt til det ikke lønner seg lenger. Da drar de ut proppen og rømmer til nærmeste skatteparadis, for de har null ansvar for samfunnet. Kapitalkrefter tenker ikke på miljø og klima, de tenker bare på seg selv.

Klimahysteriet utløser både gullfeber, Ponzie-svindler og korrupsjon

Utsira er ikke den eneste øya som er grepet av økonomisk gullfeber. Også på Svalbard har myndighetene godtatt at man legger ned kullkraftverket før man har en god erstatning på plass, og nå durer dieselaggregatene døgnet rundt, uten at noen har noen løsning på hva man skal gjøre videre. Men skrekkeksempelet er Island i 2008, hvor folk ble forledet til å tro av øya kunne bli verdens bankhovedstad – for dét sa mennene i dress og slips. Etter mine kalkyler vil «havvind-eventyret» ende på samme måte.

Alle tall og resultater viser at klimaprofitører høster offentlige penger for forprosjekter, men de konkluder alltid med at dette ikke er lønnsomt med mindre de får enda flere milliarder fra staten. Dette forsetter så lenge industrien er sikret fortjeneste mens skattebetalerne tar tapene – altså et rent pyramidespill. Og det ville ikke vært mulig uten hastverket som klimahysteriet utløser, og som passiviserer all risikovurdering, økonomisk forsiktighet og kontrollrutiner.

Finanshaier er nemlig styrt av kalkulatorer og bryr seg bare om subsidier som gir kortsiktig aksjekurs-økning og profitt.