Canada har i et tiår forsøkt å unndra seg sine forpliktelser overfor NATO. Det er ikke sikkert at landet klarer å holde ut så mye lenger, skriver Paul McLeary i Politico.

I løpet av de siste årene har Ottawa blitt en avviker blant de 32 medlemmene i alliansen. Landet har ikke klart å nå målene for innenlandske militærutgifter, har ikke nådd målene for å finansiere nytt utstyr og har ingen planer om å komme dit.

Ifølge Paul McLeary er det en holdning som har frustrert allierte over hele verden – fra Det hvite hus til Kongressen og hovedsteder over hele Europa. Han mener derfor at ukens NATO-toppmøte i Washington vil bli ubehagelig for Canada, ettersom allierte vil presse på for å få mer penger, samtidig som de vil advare om at ting kan bli mye verre hvis Donald Trump kommer tilbake til Det hvite hus.

Politico har intervjuet flere diplomater fra NATO-land som ble innvilget anonymitet for å kunne snakke fritt om en nær alliert. En av dem, en amerikansk representant i Kongressen, sa at Canada kommer til å fortsette å være obsternasige fordi det ikke finnes noen reell straff for ikke å oppfylle alliansens mål:

– Europeerne er frustrerte over at de blir kritisert, og Canada føler ikke det samme presset fra Washington.

– They’re going to continue to be obstinate because there is no real penalty for failing to meet the alliance goal, said one U.S. congressional staffer, who like others quoted in this story was granted anonymity to speak freely about a close ally. – Europeans are frustrated that they’re being criticized and Canada is not feeling the same pressure from Washington.

Canada, som er en av de 12 grunnleggerne av NATO, signerte i 2014 løftet om å bruke to prosent av BNP på forsvar i kjølvannet av Vladimir Putins overtakelse av Krim i Ukraina. I april 2023, rapporterte Washington Post at Trudeau fortalte NATO-allierte at Canada ikke kommer til å nå målet om to prosent av BNP som ble avtalt i Wales i 2014.

I år vil 23 av de 32 NATO-medlemmene nå målet, etter hvert som frykten for Putins planer vokser langs alliansens østlige front, skriver McLeary. To av dem som holder igjen, er Canada og Belgia, som begge hverken klarer å nå målet om to prosent, eller kravet om å bruke 20 prosent av dette på nytt utstyr. I motsetning til Canada sier imidlertid Belgia at de vil nå målet innen 2035.

Ifølge diplomatene er Canadas tilfelle spesielt frustrerende på grunn av Ottawas tilsynelatende mangel på hastverk, til tross for betydelige problemer med aldrende militært utstyr og en sterk økonomi. Militæret er så underfinansiert at halvparten av utstyret anses som utilgjengelig og ubrukelig, ifølge en intern rapport som har lekket ut.

Philippe Lagassé, som er professor ved Carleton University i Canada, sier at regjeringen i landet egentlig ikke ser behovet:

– Hvis de blir tvunget til å velge mellom forsvarsutgifter, sosiale programmer eller skattereduksjoner, vil forsvaret alltid komme sist. Så det er ingen politisk gevinst ved å oppfylle løftet.

Canadas holdning fikk en tverrpolitisk gruppe på 23 amerikanske senatorer til å ta det ytterst sjeldne skrittet å sende et brev til statsminister Justin Trudeau i mai, der de skrev at de var bekymret og dypt skuffet over at Canada ikke kommer til å nå sin forpliktelse i løpet av dette tiåret.

CBC Radio Canada: U.S. senators call out Trudeau for not meeting NATO targets.

I april lanserte Trudeaus regjering en ny forsvarspolitikk som kun når opp i 1,7 prosent innen 2030, skriver McLeary videre. Rapporten fikk enkelte i NATO-alliansen til å rette kritikk mot Ottawa, med tanke på landets sterke økonomi, lav gjeld og ledende posisjon i en rekke internasjonale sikkerhetsspørsmål.

Og deres holdning er et dårlig eksempel for andre. En europeisk diplomat sa at det Canada gjør, er å gjøre det lettere for europeiske land å gå sakte frem:

– I do think what Canada is doing is making it easier for European countries to go slow on getting to the mark, one European diplomat said.

Ifølge representanten i Kongressen er oppfatningen i Washington at alle må ta tøffe beslutninger når det gjelder forsvarsutgifter, selv rike nasjoner som Canada:

– Det kalles å være en leder. Og det ser vi ikke at Canada gjør.

– That is called being a leader. And we’re not seeing Canada do that.

I et intervju på kanadisk TV i juni sa den kanadiske forsvarssjefen, general Wayne Eyre, at mangel på investeringer i forsvaret betyr at det militæret Canada har i dag, ikke er klart til å møte de truslene de ser komme. Eyre sa at hverken han eller hans kolleger i uniform forsvarer mangelen på en plan for å nå to prosent.

Diplomaten fra NATO-landet sa at på toppmøtet i Washington vil det bli gjort klart at to prosent ikke er taket, det er gulvet for hva landene må bidra med til sine egne forsvarsbudsjetter. Land som USA, Polen, Norge og Estland har allerede passert tre prosent, eller har offentlig delt planer om å komme dit.

Under et besøk i Washington i mai gikk Canadas nye forsvarsministeren Bill Blair tilbake på kritikken om at landet ikke hadde noen intensjon om å bli med i 2-prosent klubben. Han håpet at når de kommer tilbake til Washington til toppmøtet i juli, vil de være i stand til å forsikre NATO-allierte om at de forstår sine forpliktelser.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!