Den venstreradikale valgvinneren i Frankrike er kjent for usmakelige uttalelser om døde politimenn og det å nekte å fordømme Hamas etter terrorangrepet den 7. oktober.
Frankrike har en lang og rik historie med sosialistiske partier og en ytterliggående venstreside. Denne delen av venstresiden har fått en ny giv og makt i løpet av valgets siste runde, som ble avgjort 7. juli.
Anti-RN-strategi virket
I en ny allianse med tilnavnet Folkefronten har partier i sentrum, på venstresiden og deler av det som kalles høyresiden samlet seg for å hindre Marine Le Pen og hennes Rassemblement National (RN).
Denne alliansen har bestått av å gjennomføre taktisk stemming, slik at der sosialistene har ligget godt an, har velgere på «høyresiden» og i sentrum stemt på denne kandidaten for å unngå at RNs kandidat skulle vinne.
Med det franske valgsystemet har dette vært en gedigen suksess for Folkefronten. RN fikk desidert flest stemmer i valget, med 8,7 millioner stemmer og en oppslutning på 32,05 prosent. Likevel oppnådde de kun tredje flest representanter i parlamentet.
Latterliggjør politi som dør
En av dem som virkelig har tjent på denne taktikken, er den velkjente ytterliggående venstrepolitikeren Jean-Luc Mélenchon.
Ved presidentvalget i 2022 mottok Mélenchon 19,5 prosent av stemmene, hakk i hæl på Marine Le Pen, som oppnådde 21,3 prosent i denne valgrunden.
Men det Mélenchon har vakt mest oppsikt med, er de utilslørte uttalelsene omkring hans ønsker i politikken.
Som Radio France kunne melde allerede i 2021, har RN stor oppslutning blant politimenn i Frankrike. Meningsmålingen gjennomført for mediehuset kunne notere 60 prosent oppslutning for RN blant alle politiansatte. Dersom man tok høyde for kun aktive politimenn, var det hele 74 prosent.
Det er lite som skulle tilsi at partiet oppnådde lavere oppslutning blant politimenn siden 2021, ettersom partiet nærmest har doblet seg i størrelse.
Den 28. juni i år kunne storavisen Le Figaro fortelle at ved demonstrasjoner mot partiet RN ble det ropt «En død politimann er én stemme mindre til RN».
Politikeren forsvarte det hele med at det må være greit å kunne le.
Det førte til voldsomme reaksjoner og diskusjoner i sosiale medier. Partileder i RN, Jordan Bardella, reagerte på uttalelsene.
– Den ekstreme venstresiden forsvarer nå retten til å håne våre politimenn og latterliggjøre deres død, skrev han på Twitter/X.
Årlig har det dødd mellom et halvt dusin og et dusin politimenn i tjeneste. Det høyeste tallet har vært 16 i løpet av et år. Antallet som blir skadet, er skyhøyt, og ligger på rundt 12.000–13.000 per år.
– Fordømte ikke jøde-drap
Jean-Luc Mélenchon og hans parti har også jevnlig pådratt seg beskyldninger om jødehat, og spesielt i lys av det groteske terrorangrepet av Hamas mot sivile israelere den 7. oktober i fjor.
I etterkant av terrorangrepet ønsket ikke Mélenchon å fordømme Hamas.
Tidligere statsminister Elisabeth Borne, som selv hadde en far som var i konsentrasjonsleir, angrep den venstreradikale politikeren for hans uttalelser.
– Dette er avskyelig. Hans parti er velkjent. De er helt utydelige, og fronter anti-sionisme, en slags maskert form for jødehat, sa hun.
I Frankrike har ytre venstre lenge vært pro-palestinsk, og kommunister har lenge sett på kampen mot Israel som en kamp mot kolonialisme.
Til tydelig appell hos franske velgere har også Mélenchon en veletablert antipati mot tyskere, som blant annet har ført til at han ba tidligere rikskansler Angela Merkel om å holde kjeft.
Enda åpnere dører
På tross av at Frankrike har hatt en skyhøy ikke-vestlig innvandring, spesielt fra Nord-Afrika, ønsker Mélenchon å dra landet i enda mer liberal retning.
Ifølge ham er ønsket å gi alle ulovlige innvandrere oppholdstillatelse og sikre at de får rettighetene sine innfridd i det franske arbeidslivet. Han ønsker også å stoppe EUs grensekontroll, og heller erstatte det med redningsaksjoner for migranter i Middelhavet.
Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!