Høyresidens frammarsj i Frankrike kan føre til et mer splittet Europa og et mindre handlekraftig EU, frykter forskere.

– Det som skremmer meg, er kombinasjonen av to ting: En svekket fransk-tysk akse og frammarsjen av en mer nasjonalpopulistisk, høyreradikal blokk i parlamentet, sier Franck Orban, EU-kjenner og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, til NTB.

– Det vil gjøre det vanskeligere for EU å takle kriser som må komme, sier han.

Marine Le Pens omstridte ytre høyre-parti Nasjonal Samling (RN) tok en sterk seier i den første runden i det franske valget. Sammen med sine allierte fikk de drøyt 33 prosent av stemmene.

Det store spørsmålet nå er om partiet vil greie å få flertall i nasjonalforsamlingen i den avgjørende valgrunden kommende søndag.

Det vil nemlig bety at en ny fransk regjering, ledet av 28-åringen Jordan Bardella, vil fronte en politikk som på mange områder er stikk i strid med det president Emmanuel Macron står for.

– Hvis dette skjer, vil man få et nytt politisk landskap, sier Orban.

Macron er som kjent tilhenger av et sterkt EU med mer felles politikk i viktige spørsmål som støtten til Ukraina, det grønne skiftet og forsvar.

Le Pen og RN vil det motsatte.

De indre stridighetene vil også svekke Frankrikes posisjon i EU – og evne til å få andre land med seg, påpeker Orban.

Tyskland regnes sammen med Frankrike å utgjøre EUs viktigste motor. Hvis de to blir enige, faller ofte de andre EU-landene inn i folden.

Seniorforsker Matthias Matthijs ved tankesmia Council on Foreign Relations peker på at også Tyskland er svekket etter EU-valget, der statsminister Olaf Scholz og hans regjeringskoalisjon fikk en kraftig smekk av velgerne.

Landet står også overfor svært vanskelige budsjettforhandlinger denne høsten.

– Det faktum at Frankrike kan stå overfor en lengre periode med fastlåst politikk, er svært dårlige nyheter for den fransk-tyske motoren og dermed for hele EUs framtid, skriver han i en fersk analyse.

I tida framover står EU overfor flere store og vanskelige saker: Utvidelser østover, inkludert Ukraina, institusjonelle reformer som må på plass for en større union, en plan for å finansiere en forsterket forsvars- og sikkerhetspolitikk og enighet om det neste sjuårsbudsjettet – for å nevne noe.

– Svake regjeringer i Frankrike og Tyskland lover dårlig for framgangen på alle sakene, mener Mattheis.

Orban trekker også fram en annen dimensjon.

– Det vi ikke må glemme, er hvordan dette vil bli tatt imot i Moskva. Et splittet Europa blir et lett bytte for Russland, påpeker han.

EU-valget førte også til en høyresving i EU-parlamentet. Der er den EU-kritiske partigruppa Europeiske konservative og reformister (ECR) nå den tredje største.

Felles for mange av Europas ytre høyre-partier er at de vil ha mer makt til nasjonalstatene og mindre til EU. Målet er å endre EU innenfra.

– Nøkkelordet er en renasjonalisering av EU, altså at man flytter makt tilbake til medlemslandene. Det kan bli en følge av den nye situasjonen, sier Orban.

Men det kan bli en kraftig bremsekloss.

– Det vil gjøre det vanskeligere å finne konsensus og kan føre til stans i både utvidelsesprosessen og EUs fordypning – alt som fører til at EU får mer makt. Utviklingen vil dermed gå i helt motsatt retning enn de siste fem årene, sier han.

Mattheijs peker også på at det er en reell risiko for at en ny fransk regjering vil følge Ungarn og nylig Nederland og si nei til felleseuropeisk politikk på blant annet immigrasjon og nasjonale anskaffelser.

– Hvis Frankrike ikke lenger er villig til å følge EUs regler eller gjennomføre Ministerrådets beslutninger, er det tvilsomt om EU kan fortsette å fungere slik det har gjort de siste tiårene, skriver forskeren.

(©NTB)