Ursula von der Leyen ser ut til å ha passert ett hinder i kampen for å bli gjenvalgt som EU-kommisjonens president. Men det neste hinderet er høyere.

Alt ligger som ventet an til at von der Leyen blir nominert til en ny periode i EUs absolutte toppstilling på EU-toppmøtet senere denne uka.

Statssjefer fra seks av landene ble tirsdag enige om å gi von der Leyen sin velsignelse, sammen med Portugals Antonio Costa som EU-president og Estlands Kaja Kallas som EUs utenrikssjef.

Men det betyr ikke at von der Leyen lett kan cruise inn til nye fem år på toppen av EU-kommisjonens stålpalass i Brussel.

Må godkjennes

Både hun og den nye utenrikssjefen må nemlig først godkjennes av EU-parlamentet. Og her kan von der Leyen støte på problemer.

Hun må nemlig ha over halvparten av stemmene, 361 i alt, for å bli godkjent.

I EU-valget lå det tradisjonelle sentrum – konservative Europeisk folkeparti (EPP), som er von der Leyens partigruppe, sosialdemokratiske S & D og liberale Renew – an til å få et behagelig flertall på drøyt 400 mandater.

Det kunne gjort det relativt smertefritt for von der Leyen å få de nødvendige stemmene, selv om hun ikke har full støtte i noen av partigruppene.

Men siden da har Renew blødd mandater. Blant annet trakk tsjekkiske Andrej Babis overraskende sitt parti Ano ut av gruppa fredag. Renew har nå falt fra 102 til kun 74 mandater.

Inn suser ECR

Renew er dermed heller ikke den tredje største partigruppa i parlamentet lenger.

Derimot har EU-skeptikerne i Europeiske konservative og reformister (ECR) sust inn på tredjeplassen, anført av EUs nye maktfaktor, Italias Giorgia Meloni.

Meloni har vært åpent sur over at hun og ECR ikke ble tatt med i rådslagingen om toppjobbene.

Det skal blant annet ha vært en av grunnene til at EU-lederne ikke greide å enes om topplederkabalen på det uformelle EU-toppmøtet i forrige uke.

Meloni og Italia krever nå at de får en av de sju visepresidentpostene i kommisjonen i bytte mot deres stemmer i parlamentet.

Vanskelig balansegang

Men nettopp det betyr en vanskelig balansegang for von der Leyen.

S & D har nemlig gjort det tindrende klart at dersom hun beveger seg mot høyresiden for å hente støtte, mister hun deres stemmer.

Von der Leyen kan også henvende seg til De Grønne, som har 53 mandater, men da risikerer hun å miste støtte i sin egen partigruppe EPP.

– Det kommer til å bli veldig vanskelig å stable en majoritet på beina, sier professor i sammenlignende politikk Simon Hix til Politico.

– Hun vil måtte balansere på line, slår han fast.

Samtidig finnes det per dags dato ingen alternativer til von der Leyen.

(©NTB)

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også