Klimabobleøkonomien fortsetter å vokse, siden all kritikk er eliminert fra offentligheten og styrerom, og dine skattepenger strømmer fritt over til private klimaprofitører. En av disse profitørene er Equinor (tidligere Statoil), som vil bygge et 1000 kilometer langt gassrør for karbonlagring fra Belgia til Norges nye CO2-lagringsplass i Nordsjøen utenfor Stavanger. Og Equinor forsikrer at det blir veldig lønnsomt så lenge bedrifter og skattebetalere tvinges til å betale.

Det er cirka to år siden Equinor og det belgiske rørselskapet Fluxys la frem sine frem store planer om en «CO₂-motorvei», som naturligvis har et stort og visjonært navn: «CO2 Highway Europe». Planen er at et nettverk av karbonlagrings-gassrør fra franske Dunkirk, belgiske Zeebrugge, nederlandske Eemshaven og tyske Wilhelmshaven skal kobles til et stort rør ute i Nordsjøen. Prislappen for vanviddet vil ende på langt over 50 milliarder kroner.

Karbolagring, en «verdikjede» med bare utgifter

Den 20. juni ble Equinor tildelt 100 prosent av operatørskapet for utvikling av to nye CO2-lagre i Nordsjøen som skal oppfylle de «store visjonene og hårete målene» om å gjøre norsk sokkel til et «ledende område for CO2-lagring i Europa». De nye lisensene Albondigas og Kinno forventes hver å ha kapasitet til å lagre rundt 5 millioner tonn CO2 per år når de er i drift. Økonomiavisen E24 har snakket med Grete Tveit om dette, for hun er leder for lavkarbonløsninger i Equinor. Etter ti år med klimajubel begynner Norges finansaviser så smått å rynke brynene og stille noen forsiktig kritiske spørsmål til den grønne sirkulærøkonomien som er i ferd med å erstatte normal kapitalisme – uten å rive intervjuobjektenes kortslutning i filler. Avisen har spurt lederen for lavkarbonløsninger om hva hun har å si til dem som måtte tenke at dette bare er et grønt luftslott: Hun sier til E24:

– Det er en stor utfordring å løfte en storskala verdikjede for CO₂-fangst og lagring. Grunnen til at vi vil bygge dette røret, er jo at vi skal hjelpe Europas industri til å nå klimamålene sine. I tillegg jobber vi med stål, kjemiindustrien og sementindustrien.

Alle som har gått førsteklasse for blåruss, skjønner at dette ikke er noen «verdikjede». CO2 Highway Europe er et politisk bestillingsverk basert på tvang, klimaavgifter og statlige støtteordninger med penger fra skattebetalerne. «Karbonlagring» har ingenting med sunn næringsdrift å gjøre. Det er grønn planøkonomi, som jeg advarte mot allerede i 2019 – og den er hundre prosent basert på at politikerne subsidierer det og tvinger EUs næringsliv til å betale stadig høyere CO2-avgifter.

En CO2-kvote i EU koster nå rundt €70 pr. tonn, og «avfallsdumpingen» gjennom CO2-motorveien vil ifølge Equinor ligge på €50 pr. tonn, med håp om en avkastning på 4–8 prosent. Hvordan en slik absurd «forretningsmodell» kan bli vedtatt av et edru styre, er vanskelig å se for seg, men det avslører hvor dyptgripende og farlig klimahysteriet faktisk er. 

Ingen kan vise til suksesser med Carbon Capture & Storage

Karbonlagring er et av de mange «klimatiltakene» som kommer og går som «løsning» gjennom rene motebølger, fordi matematikken ikke går opp og teknologien er høyst mangelfull. Etter at Jens Stoltenberg ødela sitt ettermæle med sin «månelanding» fra 2007 til 2014, ble fangst og lagring av CO2 like flaut å snakke om som biodrivstoff. Nå er «løsningen» tilbake for fullt, selv om alle tall viser at dette aldri vil monne det aller minste, og ingenting tyder på at det vil fungere som ønsket. Riskoanalyse, tall, fakta, empiri og vitenskap har imidlertid ingen plass i klimapolitikken, så la meg forklare med teskje hvor dumt CCS faktisk er, slik jeg gjorde allerede i 2018:

Siden plantenæringen CO2 i klimahysteriets navn er erklært som en verre miljøgift enn atomavfall (sic!), er man nødt til å kutte utslipp av CO2 fra fossile energikilder for enhver pris. Men i stedet for å stoppe utslippene ved å «just stop oil» (og dermed sende Europa tilbake til steinalderen), er planen å slippe ut store mengder CO2 for så å fange den inn igjen til store kostnader. Denne CO2-gassen skal man ikke selge for å tjene noen kroner, i stedet skal man begrave gassen i bakken til astronomiske kostnader, og dette skal «lønne seg», sier Equinor og politikerne. Det er faktisk «den nye oljen».

Og hvis alt dette likevel skulle lykkes, vil det overhodet ikke ha noen som helst effekt, ettersom byggingen av et nytt kullkraftverk i Kina nuller ut hele «klimaregnskapet». Men målet er naturligvis ikke å få lavere CO2-utslipp globalt. Målet er bare at politikerne gjennom talltriksing og korrupt pengebruk kan skryte av å oppnå sine selvpålagte «klimamål», så de ikke blir stående til latter for hele samfunnet, som Stoltenberg. (Som om noe kan redde klimapolitikerne fra den skjebnen.)

Massehys😳teri gjør plantenæring til farligere forurensning enn atomavfall

Equinors gigantiske CO2 Highway Europe til 50 milliarder kroner er altså i praksis et kloakkrør for å fjerne og lagre «miljøgiften» som gjør naturen grønn og avlingene våre større. Og ja, dette har naturligvis noe å gjøre med Erna Solbergs prestisjeprosjekt «Langskip» fra 2020, hvor Norcems beskjedne sementfabrikk i Brevik skal omgjøres til et «klima-flaggskip» som leverer CO2-utslippsfri «klima-sement» som ingen trenger, til langt høyere pris enn normale kunder har råd til – noe gipsplateprodusenten Gyproc har fått smake til fulle.

Prosjektet Langskip har allerede sprukket med langt over en milliard, men det stopper ikke entusiasmen til 10-åringene som styrer Norge. Northern Lights-lageret vil være klart til å ta imot CO₂ allerede i slutten av dette året, og frakten av CO₂ med drivstoffskip fra Brevik til Øygarden er i rute. Slike «klimatiltak» forsvares med at man «stoler på vitenskapen», men det ligger ingen vitenskap bak karbonlagring. Det er et politisk fantasifoster basert på synsing.

All svindel går strålende til det ikke går lenger

Equinor opplyser også at høstingen av industrikunder i Europa er i gang, og alt går angivelig strålende; de har allerede fire kunder i porteføljen: Sementfabrikken i Brevik, som er langt bak skjema og mangler penger. Søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud, som er stanset. Yaras ammoniakkanlegg, som trenger mer subsidier, og Yaras anlegg i Sluiskil i Nederland. Altså: ingen internasjonale kunder. Bare kamerater som skal lokke andre inn i pyramidespillet.

Det er verdt å nevne at belgiske Fluxys er et rørledningsselskap som har slått seg opp på transport av naturgass og får sine inntekter fra hydrokarboner, akkurat som Equinor. Likevel er nettsiden totalt dedikert til «building a sustainable and cleaner energy future. That is our purpose.» Hvilket naturligvis ikke er sant: Profitt er deres formål, og Equinor er «sikre på at det vil lønne seg».

Det er bare fordi du må betale regningen til slutt, men dét gir både regjeringen og Equinor blaffen i.