Helge Pettersen (70) har hendene fulle med å få plukket jordbærene sine under sesongen. Men å få tak i norsk ungdom til å hjelpe, kan han bare glemme.
De gidder ikke lenger å gjøre slikt arbeid, så de fleste som plukker er fra Romania og Polen. Helge Pettersen er litt frustrert, men roser samtidig de som jobber hos han.
– Jeg må jobbe til jeg dauer her. Jeg har tre sønner som ikke er interessert i å drive gård, så jeg må jobbe selv for å få det til å gå rundt, sier Pettersen til Nationen.
Å få tak i hjelp er vanskelig.
– Jeg har lagt ut en forespørsel på Facebook, sier Helge og viser til et innlegg han postet i midten av juni. Der melder han at det er behov for jordbærplukkere.
Responsen var laber, og Pettersen opplyser at de fleste som jobber i åkeren kommer fra andre land enn Norge.
– Jeg tipper at vi har 40–50 personer innom her, fordelt på produksjon og utsalg, der bare noen få er norske, sier han.
For Helge Pettersen er arbeidsdagen lang. Fra klokken seks om morgenen til åtte-ni om kvelden.
– Hvis jeg får fem timers søvn, er det greit. Jeg er født med en vanvittig energi, fastslår han og må inn på utviklingen igjen, med dagens ungdom som lever med mobiltelefonen døgnet rundt.
– Jeg har også mobiltelefon, men jeg går ikke og kikker på den hele tiden, sier Helge Pettersen.
Han har kaller det digi-galskap og mener at folk må skjerpe seg. Legge fra seg mobilen og i stedet begynne å snakke sammen.
Sesongarbeiderne hans er fra Romania, noen fra Polen, mens en av plukkerne er fra Nepal.
– For ti femten år siden kom norsk ungdom til meg og spurte etter jobb. Det har de sluttet med. De som vokser opp i dag får alt av foreldrene. Da har de jo ikke behov for å jobbe, mener Helge Pettersen.