Donald Trump lover at De ti bud skal henges opp i alle amerikanske klasserom dersom han får en ny periode som president.

Kristne må ikke sitte på sidelinjen under presidentvalget i november, advarte Trump da han i helgen møtte evangelikale kristne ledere fra Faith & Freedom Coalition.

– Vær så snill, kristne må stemme, var hans budskap.

Under møtet med de innflytelsesrike kristne lederne lovet Trump at De ti bud skal henges på veggen i alle amerikanske klasserom dersom han vinner valget.

Trump høstet jubel da han viste til en ny lov som nylig ble vedtatt i Louisiana, som pålegger alle offentlige skoler i delstaten å gjøre dette.

– Har dere lest «Du skal ikke stjele». Har noen virkelig lest denne utrolige greia. Den er helt utrolig, sa Trump.

– De vil ikke at de skal henges opp. Verden er gal, fortsatte han i kjent stil.

I sin egen kanal i sosiale medier lovpriste han tidligere samme dag Louisianas beslutning.

– Elsker De ti bud i offentlige skoler, private skoler, og mange andre steder også for den del. Hvordan kan vi som nasjon gå feil, skrev han.

Mye tyder på at Trump slår inn åpne dører når han frir til USAs hvite og bibeltro protestanter.

Over 80 prosent i denne velgergruppa stemte på ham
under valget i 2020, og evangelikale kristne har nå i stor grad tatt kontroll over Det republikanske partiet.

Hudfarge og religion har alltid spilt sentrale roller i amerikansk politikk.

Andelen hvite velgere har rett nok falt fra 85 til 70 prosent de siste 30 årene, og bare drøyt 40 prosent i velgergruppen definerer seg i dag som kristne.

Selv om hvite evangelikale kristne ifølge undersøkelser bare utgjør rundt 14 prosent av befolkningen
i USA, utgjør de likevel rundt 20 prosent av velgerne.

– Er det noe kristenkonservative er flinke til, så er det å organisere, mobilisere og stemme. Dette nyter republikanerne godt av ved hvert valg, konstaterer førsteamanuensis Hilde Eliassen Restad i boken «Det amerikanske paradokset».

Mange evangelikale kristne hyller Trump fordi han under sine fire år i Det hvite hus sørget for at det ble et klart flertall av konservative dommere i USAs høyesterett. Det resulterte blant annet i at amerikanske kvinner mistet den føderale retten til abort, og at kristendom fikk større plass på skolene.

Trump vet imidlertid at det er delte meninger om abort også blant republikanerne, og han trår derfor varsomt i dette spørsmålet, vel vitende om at to av tre amerikanere mener at abort bør være lovlig.

Da Trump møtte Faith & Freedom Coalition for ett år siden understreket han viktigheten av at føderale myndigheter beskyttet ufødte liv.

I april sa han derimot at det må være opp til hver enkelt delstat å avgjøre hvor lista skal legges i spørsmålet om kvinners rett til selvbestemt abort.

Til de evangelikale kristnes skuffelse slo han samtidig fast at han som president ikke vil undertegne noe nasjonalt forbud mot selvbestemt abort.

Trump hylles også av mange evangelikale kristne for sin anerkjennelse av Jerusalem som Israels «udelelige hovedstad» og for å ha flyttet USAs ambassade dit. Som president anerkjente han også Israels ulovlige annektering av de syriske Golanhøydene.

Israel står sterkt blant evangelikale kristne, som ofte sverger til såkalt kristensionisme. De støtter Israel i ett og alt og mener at også de palestinske områdene og deler av nabolandene tilhører jødene.

– De mest ytterliggående av Trumps kristensionistiske rådgivere ser fram til en krig med Iran som begynnelsen på utvidelsen av Israels grenser, og som et bevis på at vi lever i endetiden, konstaterte tidligere biskop Atle Sommerfeldt
for en tid tilbake.

Innenrikspolitiske spørsmål veier likevel tyngst, påpeker Espen Mikkelsen i sin masteroppgave ved Det teologiske fakultet i Oslo. Den har tittelen «Hvite evangelikale kristne og Donald Trump».

– Viktige saker for evangelikale i dag er mye av de samme som har opptatt evangelikale opp gjennom tiden. Dette inkluderer bønn på offentlige skoler, abort, den tradisjonelle familie, kristne uttrykk i offentlige rom, retten til å eie våpen og et sterkt nasjonalt forsvar og immigrasjon, påpeker han.

– Frykt må sies å være en fellesnevner for mange av kjernesakene til evangelikale. En frykt for å miste sin kristne arv.

Restad tror også at frykt er en del av forklaringen på Trumps store støtte i disse miljøene – frykt for «de andre», for liberale, migranter og overnasjonale institusjoner som FN.

– Den største faktoren i hans støtte blant velgerne var det statsvitere kaller hvit sårbarhet, en oppfatning av at hvite amerikanere taper terreng overfor ikke-hvite, påpeker hun.

Mange evangelikale kristne som støtter Trump, innser trolig at den tidligere playboyen og kasinokongen ikke er noen utpreget religiøs mann, selv om han omgir seg med kristne ledere og framstiller seg selv som dette.

I 2020 svarte 63 prosent av de spurte i en meningsmåling
at de ikke trodde at han var religiøs, men blant hvite evangelikale kristne var 64 prosent overbevist om det motsatte.

Trump har aldri vært noen flittig kirkegjenger, men det velger de evangelikale kristne å se gjennom fingrene på ettersom han står for en politikk de liker.

Trump vet å spille med. «Gud skapte Trump» var tittelen på en valgkampvideo han la ut i januar,
der han blir framstilt som «en hyrde for menneskeheten».

«Gud så ned på det planlagte paradiset sitt og sa: Jeg trenger en vaktmester, så Gud ga oss Trump», var budskapet i videoen.

(©NTB)