Erling Marthinsen 
Forrige fredag marsjerte 500.000 franske venstrevridde i gatene, og ropte antifascistiske slagord. Aldri har Lenins frase virket mer treffende: «Det finnes tiår hvor det ikke skjer noe, og det finnes uker hvor det skjer tiår.»
Dette skriver Anne-Elisabeth Moutet i The Telegraph. Hun frykter at de økende politiske spenningene kan snart føre til vold i gatene. Demonstrasjonene fortsatte på lørdag.
Etter at president Emmanuel Macron utlyste nyvalg etter det sviende nederlaget i EU-valget, befinner fransk politikk seg i kaos. Macron valgte bevisst den korteste tidsplanen som er forenlig med grunnloven, med en første valgomgang 30. juni og en andre valgomgang 7. juli.
Trass, fiendtlighet og mistenksomhet hersker mellom motstandere, men også blant såkalte allierte, som av omstendighetene tvinges inn i unaturlige koalisjoner. Partier som nettopp har avsluttet kampen om velgerne i et system med proporsjonal representasjon, står nå overfor en valgkamp med flertallsvalg, og de har brukt den siste uken på febrilske forsøk på å bygge allianser.
En koalisjon av ytre venstre og de grønne ble dannet 10. juni under navnet Nouveau Front populaire (NFP), ledet av Jean-Luc Mélenchons parti La France Insoumise. Sistnevnte brukte EU-valget til å vifte med flere palestinaflagg enn franske, i et forsøk på å vinne stemmene til muslimene i forstedene. Flere av deres demonstrasjoner endte med vold.
Men NPF har endret fokus, og fokuserer nå på å angrepe den indre fienden, og sier at fascismen står for døren. Fascismen er ifølge dem selvsagt best representert ved Rassemblement National (RN).
NPF sitt program er ekstremt sosialistisk, krydret med litt grønt, og krever blant annet at EU skal boikotte alt samarbeid med Israel.
Det blir «kilometerskatt» på importerte varer proporsjonalt med tilbakelagt distanse, gjeninnføring av formuesskatten, arvetak, lavere pensjonsalder, høyere minstelønn og flere ytelser til alle, men mest av alt til innvandrere, som må ønskes velkommen på en skikkelig måte.
Det blir med andre ord enkelt for RN å finne temaer å angripe under valgkampen.
Selv tidligere president François Hollande har varslet politisk comeback, og stiller til valg i sitt distrikt. Faktisk er Hollande nå Frankrikes tredje mest populære politiske figur. Før presidentvalget i 2017 var det kun 3 prosent av franskmennene som ønsket en ny periode med Hollande som president. Han valgte derfor å kaste inn håndkleet, noe som åpnet for Macron.
RN har store forhåpninger før valget, men får neppe flertall i nasjonalforsamlingen alene. Derfor må de finne noen å samarbeide med. Da lederen for Les Républicains, Eric Ciotti, foreslo dette endte det opp i full konflikt og en politisk skandale, som Document har omtalt.
Nå er partiet splittet, og i enkelte valgkretser vil det være to kandidater fra partiet som slåss mot hverandre.
Bitter strid brøt også ut innad i Eric Zemmours parti Reconquest etter at stjernemedlemmet Marion Maréchal, Le Pens niese, tok til orde for en allianse med RN.
Forrige fredag samlet det seg store folkemengder på Place de la Nation, med palestinske flagg og håp om at de sto på terskelen til makten. Oppfordringene om å unngå vold har så langt blitt fulgt – men med den økende spenningen er det bare en eneste gnist som skal til for at Frankrike skal ta fyr.
Det er ni dager til første valgrunde.
Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!
