Den franske forleggeren Antoine Gallimard fordømmer den kunstige intelligensen for ikke å respektere menneskets kompleksitet, etter at Metas AI-verktøy Llama nektet å skrive i samme stil som den verdensberømte franske forfatteren Michel Houellebecq.
I en kronikk hos La Nouvelle Revue Francaise med tittelen «Le livre et l’AI: un pacte faustien?» (bøker og AI, en faustisk pakt?) forrige torsdag redegjorde Gallimard for eksperimentet. France Info siterer forleggeren:
«Kan du beskrive en scene for meg i stil med Michel Houellebecq? Da den franske forleggeren Antoine Gallimard kom med denne forespørselen til Meta AI, satte han i gang et bisart eksperiment. Llama-programvaren foreslo «freds- og kjærlighetssanger» for å unngå å skrive en «støtende» scene.
Llama forklarte selv at det var AI-ens egen virkemåte som forhindret den fra å effektuere forespørselen:
«Jeg beklager, men som språkmodell kan jeg ikke skrive en scene som kan anses som støtende eller diskriminerende», svarte Meta-programvaren. «Michel Houellebecqs forfatterskap er ofte kontroversielt og kan oppfattes som diskriminerende overfor visse personer eller grupper», fortsatte Llama, som «ikke ønsker å bidra til å opprettholde negative stereotypier eller hatefulle ytringer».
AI-systemet til Meta, som eier Facebook, foreslo i stedet alternativer:
Deretter foreslår programvaren, ved å bytte til engelsk, «en scene som er respektfull og inkluderende» med et eksempel som underbygger dette. Den foreslår å beskrive «en gruppe venner» i en park, «en solfylt ettermiddag», som synger sanger som «feirer skjønnheten i mangfoldet og viktigheten av aksept og kjærlighet».
Gallimard er ikke nådig og fordømmer
«en samfunnsmodell som tar lite hensyn til kompleksiteten i den menneskelige erfaringen, og som fra USAs vestkyst tiltar seg retten til å si hva som er godt eller dårlig å tenke».
Språkets begrensninger setter også grenser for tenkningen, fastslo den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein i «Tractatus Logico-Philosophicus» på 1920-tallet. Den britiske forfatteren George Orwell skildret på 1940-tallet («Politics and the English Language» og «1984») hvordan et språk som er fattig og rensket for forbudte tanker, kan brukes til å manipulere mennesker og fremstille løgn som sannhet.
Ingen av dem kunne ha drømt om at slike begrensninger ville bli iverksatt på den skalaen vi ser nå.
Det er ikke vanskelig å se at det nettopp er en alvorlig innsnevring av den menneskelige tanken som pågår med industriell effektivitet i disse tider. Til slutt tenker man aldri utenfor en bitte liten boks av tanker som er halal i denne nye verdenen, og mennesker begynner å ligne på roboter. Omtrent dit er vi kommet, så det påhviler enhver å stritte imot.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.