EUs ministerråd har omsider godkjent en omstridt lov som skal føre naturområder tilbake til sin opprinnelige tilstand. Den kan også bli gjeldende i Norge.

Loven ble godkjent med knapp margin på et miljøministermøte i Luxembourg mandag, melder nyhetsbyråene DPA og TT.

Det skjedde etter at Østerrikes miljøminister Leonore Gewessler fra partiet De Grønne snudde og stemte ja.

Dermed fikk lovpakken det flertallet den trengte for å bli vedtatt. Et flertall må bestå av minst 15 av EUs 27 medlemsland som til sammen representerer minst 65 prosent av EUs innbyggere.

I alt stemte 20 av landene for. Sverige, Finland, Italia, Nederland, Polen og Ungarn vendte tommel ned, mens Belgia avholdt seg fra å stemme.

Trass i at den er blitt vannet ut i prosessen, utgjør naturrestaureringsloven en viktig stolpe i EUs grønne giv.

Loven pålegger medlemslandene å restaurere minst 20 prosent av ødelagt mark, vassdrag og våtmarker innen 2030. Innen 2050 skal alle skadede deler av økosystemet være brakt i balanse, noe som er viktig for både planter, dyr og insekter.

Ifølge EU-tall er 81 prosent av landområdene i unionen skadet av blant annet intensivert jordbruk og industri.

Loven kan særlig få konsekvenser for bøndene, som har protestert heftig i flere omganger. Loven griper nemlig inn i grunneiernes disposisjonsrett.

Loven kan også bli gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. Norge har også inngått en grønn allianse med EU. Men EØS-relevansen er foreløpig ikke avklart, får NTB opplyst i den norske EU-delegasjonen i Brussel.

Gewesslers ja skaper imidlertid intern strid i Østerrike.

Statsminister Karl Nehammer fra det konservative partiet ÖVP sier at Gewessler ikke har noen rett til å si ja.

Nehammer skal ha gitt beskjed til Belgia, som har formannskapet i EU fram til 1. juli, om at Gewesslers stemme ikke skal regnes med.

Han truer også med å ta hele avstemningen til EU-domstolen.

Belgias miljøminister Alain Maron holder på sin side fast på at de stemmene som legges på bordet i ministerrådsmøtet, er de som gjelder.

Sagaen om den omstridte loven har vart i over ett år. I november i fjor ble EU-parlamentet og Ministerrådet omsider enige seg imellom om loven.

I slutten av februar skulle EU-parlamentet stemme over det endelige utkastet. Da ble det tilløp til drama da en hærskare av sinte bønder inntok Brussel gater.

Den største partigruppa, konservative EPP, gjorde helomvending og vendte tommelen ned. Til slutt ble loven likevel vedtatt med et knapt flertall.

Men da Ministerrådet skulle sette sitt endelige stempel på lovpakken, noe som vanligvis er en formalitet, fikk den til manges overraskelse ikke det nødvendige flertallet.

Blant landene som var imot, er Sverige, Nederland, Italia og Ungarn, mens Østerrike var blant landene som avholdt seg fra å stemme.

Nå kan det altså bli et ja. Det er i siste sekund, mener mange, ettersom det trolig ville være umulig å restarte prosessen med et nytt og blåere parlament.