Rassemblement National (RN) står hverken til høyre eller venstre, men er et patriotisk parti, sier mangeårig partileder og tidligere presidentkandidat Marine Le Pen i et stort intervju med Le Figaro søndag.
– Vi står i en kamp mellom nasjonalistene og globalistene, fastslår hun, og bringer dermed tankene hen på Donald Trumps tale til FNs hovedforsamling i september 2019.
Le Figaro: I kjølvannet av oppløsningen av parlamentet ser vi fremveksten av tre blokker: en samlet venstreside, et svekket macronistisk sentrum og alliansen mellom Rassemblement National og Éric Ciotti. Har dere tatt høyresidens plass i det franske politiske landskapet?
Marine Le Pen: Jeg tror ikke at venstre/høyre-skillet er på vei tilbake. Eksistensen av en allianse med deler av LR gjør ikke RN til et høyreparti. RN er et patriotisk parti som ikke har som mål å la seg plassere i noen bås, verken på høyre- eller venstresiden. Vi står altså fortsatt i en kamp mellom nasjonalistene, altså de som mener at nasjonen med alle sine særretter er viktig, og internasjonalistene og globalistene.
De to andre blokkene på venstresiden og macronistene har en visjon som jeg vil kalle postnasjonal – for det første fordi de mener at det ikke skal finnes noen grenser og at hele verden skal kunne komme til Frankrike og dra nytte av vårt system, for det andre fordi de suger ut selve substansen i den nasjonale suvereniteten gjennom en overnasjonal struktur.
Le Pen ønsker ikke å si om hun anser Macron eller venstresiden som sin hovedmotstander. Hun gir så ørene flagrer til begge to.
Rassemblement Nationals frontfigur kaller venstresidens nye «folkefront», Nouveau Front Populaire (NFP), for «NUPES II» i det som er en hentydning til parlaments- og presidentvalget i 2022. Også da slo venstresiden sine pjalter sammen i en allianse, som het Nouvelle Union Populaire Écologique et Sociale (ny økologisk og sosial folkeunion, NUPES).
Denne stilte seg bak kandidaturet til Jean-Luc Mélenchon, frontfiguren i ytre venstrepartiet La France Insoumise (LFI), som ble slått av Le Pen i presidentvalgets første runde. NUPES gikk i oppløsning høsten 2023, men en nesten helt lik allianse gjenoppstod altså kort etter at president Emmanuel Macron skrev ut nyvalg for åtte dager siden.
Jeg setter ikke likhetstegn mellom de to blokkene. Det er åpenbart at vederstyggeligheten for landet er Nupes II, som er verre enn Nupes I. Det er islam-venstresiden, som nesten åpent tar til orde for at alle våre friheter skal forsvinne. Den første av disse er friheten til å være fransk og til å ha noen fordeler av det: friheten til å ha eiendom, friheten til å demonstrere, ytringsfriheten. De vil at politiet skal avvæpnes fysisk og moralsk, og de går inn for å demontere vår konstitusjonelle og republikanske struktur.
Macrons ødeleggelse er mer subtil. Han har etterlatt oss et land i ruiner, der alle offentlige tjenester er ødelagt. Innvandringen er ute av kontroll, og utryggheten ødelegger samfunnsfreden. Begge deler er farlig, men det er klart at den viktigste kampen, som krever at alle står sammen, er mot den islamistiske venstreblokken.
En vesentlig forskjell fra tidligere valgkamper er at Les Republicains’ (LR) leder Eric Ciotti har tatt til orde for et valgsamarbeid med RN, bare for å havne på kant med sitt eget partiapparat, som Le Pen sier prøver å lure velgerne til å tro at de ikke har inngått en avtale med Macron.
Det den republikanske lederen har oppnådd, er «å stikke hull på byllen av de dype ideologiske motsetningene som finnes» i partiledelsen, fastslår hun.
Vi er vitne til et historisk øyeblikk når alle de absurde demningene som har blitt bygget de siste 40 årene, er i ferd med å briste. Det første slaget måtte slås i denne «Berlinmuren», den første sprekken i demningen. Éric Ciotti hadde motet til å gjøre det. Stilt overfor Folkefrontens program, som vil få landet vårt til å forsvinne i løpet av noen få måneder, og i en situasjon som haster, har de nasjonale kreftene en forpliktelse til å stå sammen.
Etter valget ser Le Pen for seg at hun kommer til å bli leder for en parlamentarisk flertallsgruppe som danner grunnlaget for en samlingsregjering utgått fra RN med partileder Jordan Bardella som statsminister.
Filosofen Michel Onfray har sagt at en slik regjering ikke vil få arbeidsro, men bli motarbeidet på alle måter av mektige aktører, om nødvendig ved at landet settes i brann.
Hvis du vinner, er du bekymret for ordensproblemer?
Ja, men hvem er ansvarlig? Republikkens president. I årevis har venstresiden brukt vold under alle omstendigheter, og har helt ustraffet ødelagt alle sosiale demonstrasjoner, alle politiske demonstrasjoner og «de gule vestene». Emmanuel Macron pleide å si: «Det er meg eller kaos». Men kaoset var ham. Det var sosialt kaos, sikkerhetskaos, migrasjonskaos, og nå er det institusjonelt kaos. Vi står for orden og ro. RN har aldri organisert en demonstrasjon mot et valgresultat, aldri hindret en motstander i å holde et møte, aldri forvandlet nasjonalforsamlingen til en aktivistisk okkupasjonssone…
En regjering leder av RN kan også inneholde teknokrater, antyder Le Pen:
Vi har et charter som heter Union pour la France, som er ment å føre til en nasjonal samlingsregjering, og den trenger ikke å være begrenset til politiske komponenter. I en situasjon med budsjettkrise, migrasjonskrise og sikkerhetskrise har det franske folk evnen til å samle kompetente mennesker med god vilje, uansett politisk farge. Jeg er overrasket over hvor mange høytstående embetsmenn og diplomater som forteller meg at de er helt villige til å samarbeide med RN. Vi vil ikke ha noe problem med å danne regjering.
Det blir vanskelig å gjennomføre alt partiet ønsker, men noen områder er høyt proritert, og aller viktigst er kjøpekraft, sikkerhet og innvandring, forklarer hun.
Det finnes en elefant i den offentlige utgiftskorridoren. Den heter innvandring. Alle later som om de ikke ser hvilken byrde den er på de offentlige finansene. Når du tar inn 500.000 mennesker lovlig hvert år, trenger du 4000 ekstra sykehussenger. Ikke bare åpner vi dem ikke, vi stenger dem, og sykehuset kollapser. Du må også utdanne barna deres. De trenger også bolig. Og ja, det er mangel på boliger. Alle sier at vi trenger mer politi fordi det er mer utrygghet. Men utrygghet er også knyttet til massiv, deregulert innvandring.
Venstresiden er gått til valg på et program der man lover sosiale fordeler som er svært dyre, men Le Pen formulerer seg mer varsomt fordi statens finansielle situasjon er delikat. En større kommisjon må utrede hvordan det egentlig står til, sånn at folk kan få høre sannheten, sier hun.
Hvis «folkefronten» får iverksatt sine planer, som de har foreslått lenge uten å vinne arbeiderklassens stemmer, er veien kort til at Det internasjonale pengefondet (IMF) tar over kontrollen med Frankrikes finanser etter få måneder, legger hun til.
Franskmennene og de som setter sin lit til oss, vet at det vil ta tid å oppnå resultater. Franskmennene venter ikke på en tryllestav. De vet godt at situasjonen er ekstremt vanskelig, men de ønsker at vi skal bevege oss i riktig retning.
Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!