Hva er poenget med Vestens strategi? Er det å straffe Russland for at Ukraina taper krigen? Slik ser det ut og det åpner for en farlig eskalering.

Stephen Bryan i asiatimes.com er en stemme som er ved å høre på. Han unngår ikke ubehagelige spørsmål som hvor mange soldater Ukraina taper hver dag.

I utgangspunktet har ikke Ukraina nok soldater til å fortsette å kjempe mot russerne særlig mye lenger. Ukraina har flere hundre drepte per dag, og kampene beskrives i dag gjerne som «kjøttkvern» på grunn av det høye antallet drepte og sårede.

Dette er de hard fakta. Konklusjonen gir seg selv:

Russland har en stor reserve av trente soldater, anslagsvis rundt en halv million, mens Ukraina nesten ikke har noen reserver som ikke allerede er utplassert.

Det er dette underskuddet vestlige land forsøker å kompensere med våpen, penger og «instruktører».

Snart vil Ukraina få F-16-fly. Disse vil være basert i Romania og derfra kan de angripe Krym. Men angrep på Krym er symbolsk. Ukraina har ikke noen bakkestyrker å sette inn. Ukraina gjør et politisk statement, men Putin har gjort klart at det ikke kommer på tale å oppgi Krym. Krym er ikke til forhandling.

Så hva er da poenget med Ukrainas/Vestens strategi? Er det å straffe Russland for at Ukraina taper krigen? Slik ser det ut og det åpner for en farlig eskalering.

Russerne har vist økende irritasjon med angrep inn på deres territorium. At russiske krigsskip legger til anker ved Cuba er Putins måte å sende et politisk budskap på, mener Bryan.

Noen europeiske ledere, særlig Frankrikes president Emmanuel Macron, er i ferd med å miste politisk støtte på hjemmebane, og de kan komme til å velge en større krig for å forsøke å snu opinionen til sin fordel.

Å sende tropper og tilby jagerfly og andre våpen kan tolkes som at man med hensikt sikter mot en større, europeisk krig. Det faktum at USA tilsynelatende står bak bruken av F-16-baser i Romania, kan være Bidens måte å utløse en krig i Europa på og redde sin synkende politiske kapital.

Dette er ansvarsløs politisk gambling, men det ser ut til at våre ledere ikke har noen problemer med det.

De gjør imidlertid opp regning uten vert.

For det første har de tømt sine lagre. Skulle krigen bli varm har de lite å stille opp med.

Dernest er det vanskelig å opprettholde forestillingen om Nato som forsvarsallianse.

Opinionen er neppe med politikerne hvis de søker en konfrontasjon.

Å risikere alliansen og Europas fremtid for å holde seg i posisjon er i seg selv skammelig og sannsynligvis kriminelt hvis det er sant.

Det finnes heller ikke noe bevis for at opinionen vil støtte en større krig. Faktisk er det mer sannsynlig at det finnes en oppdemmet antikrigsstemning i Europa som vil bryte ut, både på høyre- og venstresiden, og sannsynligvis også i sentrum.

Men opinionen forstår ikke at de blir lurt inn i en krig, at de allerede er en del av den. Ikke bare har politikerne tillatt at langtrekkende missiler kan ramme dypt inne i Russland. Det er også vestlige satellitter som forteller dem nøyaktig hvor deres mål er.

De fleste av disse missilene er levert av NATO (for det meste amerikanske), og alle er gitt mål basert på koordinater levert av NATO.

NATO bruker spionfly, langdistanseradarer og satellitter for å finne de nøyaktige koordinatene for sine ukrainske klienter. Russerne, som er avhengige av luftforsvar for å forsøke å avverge det meste av skaden, har holdt ganske stille om disse angrepene.

I den senere tid har ukrainerne også tatt ut radarene som skal varsle russerne om angrep. Eller skal vi heller si amerikanere, briter og franskmenn? For hva er forskjellen når det er de som styrer rakettene?

Wider European war on the horizon

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.