Erling Marthinsen 
J.K. Rowling gikk i strupen på kjønnsgalskapen, da hun påpekte det åpenbare: Det er faktisk kun kvinner som menstruerer. Hennes mot og integritet bør berømmes, ikke hånes, og stadig flere ser ut til å forstå akkurat dette.
«Det er ikke lett å ha rett i disse dager, særlig ikke når det er et syn som gjør woke-mafiaen så rasende som J. K. Rowling har gjort med sin insistering på det biologiske grunnlaget for kjønn. Men Harry Potter-skaperen har mot og styrke, og hun har ikke gitt seg – ikke gjennom år med de mest avskyelige trusler og overgrep ≥ og nå ser det endelig ut til at hun har vunnet.»
Dette skriver Zoe Strimpel i The Telegraph. Hun fryder seg over at et skuespill som planlegger nok et angrep mot Rowling sliter med å få tak i kvinnelige skuespillere for å fylle opp rollene.
Det dreier seg om et teaterstykke med den opprinnelige arbeidstittelen: TERF C—. Terf står selvfølgelig for ›trans-ekskluderende radikalfeminist», et munnhell som bare kan ha tatt av i dagens forstyrrede, mangfoldsbesatte kultursfære.
Men castingen har ikke gått så bra, og 90 skuespillere har nektet å ta roller som Rowling eller Emma Watson, som spilte Hermione Granger i Potter-filmene. Det er ikke overraskende: Mange har funnet angrepene på Rowling dypt usmakelige.
Barry Church-Woods, stykkets kreative produsent, fortalte The Telegraph om sine problemer med castingen.
– Jeg har generelt blitt overrasket over hvor vanskelig det har vært for oss å rekruttere spesielt de kvinnelige skuespillerne. Det er en godt betalt jobb som oppfyller bransjestandarder, og manuset er fantastisk.
Det er selvfølgelig et spørsmål om mening, skriver Strimpel, som ikke er spesielt begeistret over å se en fiktiv intervensjon iscenesatt for Rowling av Emma Watson, Rupert Grint og Daniel Radcliffe, som antageligvis skal forsøke å redde Rowling fra hennes woke-fiendtlige syn på kjønn.
Etter min mening har stykket rett og slett feiltolket rommet. J.K. Rowlings seier over translobbyen har vært nærmest total. En historie om hennes mot, og hvordan hun vant frem til tross for at stjernene hun skapte forlot henne, hadde kanskje hatt større hell.
Rowling har vært et veiskille. Alle som støttet Rowling fortjener hyllest. De bortskjemte drittungene som forsøkte å ødelegge livet til kvinnen som hadde ført til at de nå var styrtrike, og alle transaktivistene (og andre) som støttet dem, fortjener intet annet enn dyp forakt for all fremtid.
Rowling klarer seg fint uten patetiske figurer som Watson og Radcliffe, som den dag i dag hadde vært totalt ukjente hvis ikke Rowlings fantasiverden ga dem hele verden i gave.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.
