– Det er to personer som har opplevd helvete på jord, og nå er de gjenforent med nære og kjære, sa statsminister Ulf Kristersson på en pressekonferanse i Stockholm sent lørdag kveld.
Den 33 år gamle svenske EU-diplomaten Floderus ble pågrepet i Iran under en feriereise i april 2022. Pågripelsen skjedde kort tid etter at den tidligere offiseren Hamid Noury (63) fikk en livstidsdom i Sverige for medvirkning til drap på flere tusen politiske fanger og grove forbrytelser mot menneskeheten i Iran på 80-tallet.
Flere eksperter har uttalt at Iran brukte Floderus som pressmiddel for å få Noury utlevert til Iran.
Lørdag ble det altså klart at begge er sluppet fri i en fangeutveksling som også innebar at Iran løslot svenske Saeed Azizi.
Azizi ble pågrepet i november i fjor og ble dømt til fem års fengsel i Iran. Floderus risikerte å bli dømt til dødsstraff for spionanklager.
– Vi er selvfølgelig fryktelig glade, sier 33-åringens far Matts Floderus.
Flyet med Floderus og Azizi landet på Arlanda like før klokka 21.30 lørdag.
Floderus har sittet fengslet i 790 dager for anklager om spionasje for Israel. Sverige beskriver anklagene som grunnløse.
– Iran har gjort dem begge til brikker i et kynisk forhandlingsspill, med mål om å få den iranske statsborgeren Hamid Noury sluppet ut av fengsel i Sverige, sier Kristersson.
Iranske myndigheter bekrefter at Noury er sluppet fri. Regjeringen i Oman var mekler i fangeutvekslingen, og svenskene ble først fløyet dit.
En tredje svenske, en lege som har sittet fengslet i Iran i hele åtte år, inngår tilsynelatende ikke i fangeutvekslingen. Svensk-iranske Ahmadreza Djalali, som tidligere jobbet som forsker i katastrofemedisin ved Karolinska Institutet utenfor Stockholm, er dømt til døden i Iran.
– Familien hans er svært fortvilet, sier generalsekretær Anna Johansson i Amnesty i Sverige.
Den tidligere iranske offiseren Noury ble pågrepet på en feriereise i Sverige i 2019 og dømt til livsvarig fengsel tre år senere. Han ble funnet skyldig i tortur og drap på politiske fanger i Gohardasht-fengselet i Iran der han jobbet på 1980-tallet.
Eksiliranere og aktivister reagerer kraftig på løslatelsen av Noury.
– Budskapet til det iranske regimet er at uansett hvilke forbrytelser dere begår, er vi villig til å samarbeide med dere. Denne beslutningen vil sette vestlige borgere som reiser til Iran og naboland, i ytterligere fare, sier Mahmood Amiry-Moghaddam, leder av den Oslo-baserte menneskerettsorganisasjonen Iran Human Rights.
– Løslatelsen av Noury er et skammelig kapittel i den svenske regjeringens historie, tilføyer Amiry-Moghaddam.
Kristersson understreket på pressekonferansen lørdag kveld at det ikke var noen enkel avgjørelse å løslate Noury.
– Jeg forstår at dette vekker blandende følelser, ikke minst blant svensker som har bakgrunn fra Iran, sier statsministeren.
– Vi synes dette er for jævlig, sier advokat Kenneth Lewis, som var bistandsadvokat i rettssaken mot Noury.
Han har hatt kontakt med mange klienter siden løslatelsen ble kjent.
– De er opprørte og kjempelei seg. Det er utrolig at den svenske regjeringen løslater denne mannen som er dømt av en svensk domstol til livstid i fengsel for forbrytelser mot menneskeheten og drap, sier Lewis.
Han sier de har all forståelse for situasjonen til svensker som tas som gisler av regimet i Iran, men stiller spørsmål ved om dette var eneste utvei for å få dem løslatt.
Amnesty er kritisk til at regjeringen nå har spilt sitt absolutt sterkeste kort som kunne vært brukt for å få 52 år gamle Ahmadreza Djalali sluppet fri.
– Her gjenstår et spørsmål til den svenske regjeringen, hva skal den nå gjøre for å sikre at også han blir sluppet fri og får muligheten til å bli gjenforent med sin familie her hjemme i Sverige? spør Johansson og legger til at det selvsagt er gledelig at Floderus og Azizi er på vei hjem.
– Dessverre nekter Iran å erkjenne at han er svensk statsborger, sa Sveriges utenriksminister Tobias Billström på pressekonferansen lørdag kveld.
Regjeringen i Stockholm sier den har prøvd å få hjem Djalali, som har sittet fengslet i Iran siden 2016.
Ifølge Billström har regjeringen og svensk sikkerhetstjeneste gjort «store anstrengelser» for at også Djalali skulle bli sluppet fri, men uten å få gehør for det fra Iran.
Djalali fikk svensk statsborgerskap etter at han ble fengslet i Iran. Iran anser ham kun som iransk statsborger.
– Iran ser på Djalali på en helt annen måte enn Floderus og Azizi, sier Billström.
Kristersson sier at Iran har nektet fullstendig å diskutere Djalali med Sverige.
– Vi har forhandlet fram det beste som var mulig å forhandle fram for Sveriges del. Hadde vi låst oss og nektet å forhandle med noe annet utfall enn Djalali, så er det vår faste mening at vi i så fall ikke ville ha lyktes med noe i det hele tatt, sier statsministeren.
Iran har i en årrekke brukt arrestasjoner av utenlandske statsborgere som forhandlingskort for å sikre løslatelser av egne borgere og for å få frigitt fryste midler i utlandet.
Noury ble pågrepet på Arlanda flyplass i november 2019 etter å ha blitt lokket til landet av en tidligere politisk fange. Han ble siden dømt for medvirkning til henrettelsen av flere tusen medlemmer av gruppa Mujahedeen-e-Khalq (MEK) i et fengsel i Iran i 1988.
De var anklaget for å ha kjempet på irakisk side i krigen mellom de to landene. Ordren skal ha kommet fra landets daværende leder ayatolla Khomeini. Rettssaken var blant de største i sitt slag i Sverige. Rundt 70 fornærmede fra ulike deler av verden ble hørt i retten.
Noury nektet under rettssaken for å ha deltatt i ugjerningene og omtalte rettssaken som «et komplott mot den iranske staten».
Les også eldre saker:
Iran finansierer kriminelle svenske gjenger for å bedrive terror i Europa
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
