Russland har 300 milliarder dollar plassert i utlandet og nå vil G7-landene gi Ukraina et lån på 50 milliarder dollar som skal tilbakebetales med avkastningen av de fryste russisks midlene. Det har vært snakk om å konfiskere de russiske pengene, men det tør man foreløpig ikke.

Da vil Russland svare med samme mynt: konfiskere vestlige eiendommer og aksjer i Russland. For Vesten vil en konfiskering få store konsekvenser. Tredjepart vil ikke lenger stole på vestlige finansinstitusjoner.

Interessant nok legger ikke landene skjul på at de er skremt av høyredreiningen i Europa. De føler de har dårlig tid.

Tidligere på dagen lovte John Kirby, talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd, å kunngjøre «nye skritt for å låse opp verdien av de fryste russiske midlene, til fordel for Ukraina».

– Dersom frysingen av en eller annen grunn oppheves eller avkastningen ikke er nok, må vi vurdere hvordan vi skal fordele lånet, sier den franske kilden.

– Vet ikke når vi får ny mulighet

Joe Biden var ventet til Italia onsdag kveld, på det som blir hans andre Europa-tur på like mange uker. Forrige uke var han med på 80-årsmarkering for D-dagen, den allierte landgangen i Normandie i 1944.

G7-samlingen kommer bare dager etter et EU-valg med en betydelig høyredreining. Det har satt en støkk i det etablerte politiske miljøet mange steder i verden og kommer kort tid før det holdes nasjonale valg i Frankrike, Storbritannia og USA. Det bidrar til at flere føler det haster å lande viktige saker.

– Når du snakker med tjenestemenn i USA og Europa hører du ofte at «dersom vi ikke får gjort dette nå, er det ikke sikkert vi får en ny mulighet», enten det gjelder Kina eller fryste russiske midler, sier Josh Lipsky i tankesmia Atlantic Council.

– Vi vet ikke hvordan verden ser ut om tre, seks eller ni måneder. (NTB)