Vi som er gamle kjenner en kulturrevolusjon når vi ser den. Vi har vært gjennom noe lignende i etterkrigstidens Norge. «Bygge freden» ble det kalt den gangen vi var små. Nasjonalfølelsen skulle slå solide røtter i de små sjelene våre, og tjene til å forene oss i avvisning av kritikk mot forløpet for krigen og urett begått i etterkrigsoppgjøret. Det lyktes så til de grader. Hvilket byr på fordøyelses-problemer når dagens kulturrevolusjon skal snu den forrige 180 grader, og vel så det.

Woke

Woke har et for wokes brysomt problem antagelig aldri før sett i kulturrevolusjoners historie. Man forsøker å forvrenge både naturlover og objektive sannheter. Du vet, dette med at menn kan være kvinner, fotosyntesen er gift, og at grunnsteinen for demokrati, – ytringsfriheten, liksom er en trussel mot demokratiet. I samme åndedrag kan man for eksempel nevne «våpen er veien til fred.» For oss som er indoktrinert under den forrige kulturrevolusjonen er det vanskeligst å svelge at vi er nazister og høyreekstreme når vi er glade i landet vårt, vil bevare samholdet og tviholder på de verdiene som ble tatt fra oss av Hitler.

Verken Mao, Stalin, eller Hitler våget seg på et angrep på naturlovene, eller de trodde kanskje at det ikke ville være mulig å gjennomføre? Dagens kulturrevolusjon fremstår som enda verre galskap satt i scene av enda galere mennesker enn før.

Covid og «vaksinene»

Covid og «vaksinene» var og er en genial plan for å forene folkemasser i frykt. I den samme pakka inngår forvrenging av virkeligheten om vitenskap, demokrati, kjønn, klima og krig. Hvis du er «in on» covid-bedraget tilhører du alle de andre bedragene denne kulturrevolusjonen består i. Hvis ikke er du ute, brennmerket som konspirasjonsteoretiker, bestemor-morder, klimafornekter, antivaxer, Putinist, rasist, nazist, eller noen av de andre merkelappene som er laget for å kvele demokratisk debatt, og som skal sikre gjennomføringen av planen om at du ikke skal eie noen ting og bli veldig lykkelig av det.

Vi hadde både kongen og krompen

Det som vederfarer betydelig fortvilelse for en gammel bestemorsjel i disse dager er at vi har mistet kongen, og krompen med. Slik var det ikke da jeg vokste opp. Selv som små barn visste vi at det var kongehuset som hadde hindret at fedrelandet ble et nazireir. I dag sitter både regjering og kongehus som tente lys på stolene i Davos og lytter henført til hacking the brains Harari og eat ze bugs Schwab, mens de ignorerer overdødelighet i egen befolkning som langt overstiger dødstallene i krigstid. Samtidig unnlater de å kondolere terrorangrep mot jøder i Israel, holder kjeft om mangelen på fredsforhandlinger i Ukraina, og lar eskaleringen mot tredje verdenskrig pågå uforstyrret.

Sorgen over en tapt fremtid

I mange tiår var jeg helt og fullt overbevist om at vi hadde tatt lærdom av historien. Det er et vedvarende sjokk at så ikke er tilfelle. Gleden ved å følge barnebarns ferd mot voksenliv er borte og erstattet av en dyp bekymring for dem. Deres framtid kan ha gått tapt sammen med den korte tiden framtiden min består av. Alt vi har er håpet om at oppvåkningen som pågår skal nå en kritisk masse før det er for sent for flere enn de som allerede har fått denne kulturrevolusjonens krig, lidelse og død i sin midte.

Bestemor

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her!